Espen Beranek Holm (Foto: Jarle Nyttingnes)

Espen Beranek Holm er tilbake med sitt første album på 19 år. Popklikk har pratet med mannen som debuterte i 1981 med den etter hvert forbudte hitlåta «Dra te’ hælvete».

– Hvordan vil du sammenligne «Sensitive Dependence» med dine tidligere album?

– Jeg håper jo at albumet fremstår som bedre, både kompositorisk og produksjonsmessig, enn mine foregående uten dermed å nedvurdere mine tidligere arbeider. Selv mener jeg dette er det beste jeg har laget.

– Hva er bakgrunnen for tittelen på albumet?

– I kaosteori snakker man gjerne om sommerfugleffekten der en liten endring på ett sted kan resultere i en stor endring/konsekvens et helt annet sted. Man bruker gjerne begrepet i termodynamikken der man sier at oppførselen til alle dynamiske systemer avhenger av deres utgangspunkt. «Sensitive Dependence On Initial Conditions» handler altså om hvordan gjensidige forhold er avhengige av hvilket utgangspunkt man har. Slik er det også mellom oss mennesker, og tekstene på «Sensitive Dependence» kretser i stor grad rundt dette. 

 

Sensitive Dependence

– Hvorfor tok det 19 år å lage et nytt album?

– Jeg har vært nokså travelt opptatt med å skrive musikk for radio og scene i de 19 årene som har gått siden «Tacoma Bridge» i 1994. I P2s Hallo i uken skrev jeg flerfoldig hundre låter til Morten Lorentzens tekster, i tillegg til at jeg har skrevet musikk for revyer og show med blant andre Are Kalvø, Marit Voldsæter og Rune Andersen. Så musikk har blitt skrevet, men ikke for eget album.

– Hva er du mest fornøyd med på «Sensitive Dependence»?

– Musikken. Punktum.

Plukk ut to favorittlåter fra skiva.

– Jeg er svært glad i «One Day» og «Sensitive Dependence». Jeg liker det åpne rommet i «One Day» og enkeltheten i det musikalske og det tekstlige som begge skaper en slags spenning i retning og tema. Tittelsporet har jeg drømt om å lage lenge. En langsom gitardrevet ballade med noen plasserte spenningspunkter i harmoniseringen.

– Hvilken av låtene på plata ga deg mest motstand og hvorfor ble det slik?

– Jeg brukte tre år på «Sensitive Dependence», og de låtene og ideene som skapte motstand har jeg latt være å kjempe så mye med. Ikke dermed sagt at all musikken på dette albumet har kommet til helt motstandsløst, men prosessen har vært preget av god tid, ingen deadline og romslig plass for å tenke de musikalske tankene flere ganger. Ingen av låtene er hogd i stein fra første forsøk.

– Fortell litt om coveret til plata.

– Jeg kjenner formgiver Jakob Thyness fra lang tid tilbake, og har alltid hatt sansen for hans enkle og effektive form. Jeg ble derfor naturlig nok glad da han takket ja til å hjelpe meg med prosjektet. Navnetrekk og skrifttyper var det umiddelbar enighet om, og selve coverdesignet kom vi relativt raskt frem til sammen. Når det gjelder detaljene i coverdesignet skal det sies at vi jobbet mye frem og tilbake, men derfor kjennes også coveret utrolig riktig ut for utgivelsen.

– Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?

– Helt til å begynne med var det vel singlepop med Middle of the road, The Monkees og The Sweet før progrocken tok meg med King Crimson, Gentle Giant, Genesis og Yes.

– Hvilke planer har du for framtiden?

– Jeg håper å få holde på med musikk og scene i mange år fortsatt.

– Hvem er tidenes tøffeste artist?

– Mannen som alene har holdt datostemplingen bemerkelsesverdig godt er vel kanskje David Bowie. Til alle tider.

– Nevn tre album som har betydd mye for deg  

– Gentle Giants «In A Glasshouse» – Et fantastisk album med et utrolig allsidig band der pop, rock og klassisk går hånd i hånd på et utrolig elegant vis, et vis som ingen har gjort dem etter. Kraftwerks «Computer World» – Et absolutt høydepunkt i grensesprengende musikkproduksjon kombinert med geniale melodier og tekster fulle av selvironi og fremtidsvyer. King Crimsons «Red» – Det vakreste og noe av det mest brutale fra Robert Fripp og hans King Crimson. En strålende line-up med Bill Bruford og John Wetton, sistnevnte også hovedansvarlig for bandets kanskje flotteste komposisjon: «Starless».

– Velg mellom følgende:

– David Bowie eller Johnny Cash?

– David Bowie – country er kanskje det eneste han ikke er så kjent for. Derfor!

– Kraftwerk eller Neil Young?

– Kraftwerk – geniale komponister, pionerer, trendsettere og innovatører fremfor visesang

– Uttravox eller Simple Minds?

– Ultravox – langt mer spennende da gitt!

– The Sopranos eller Breaking Bad?

– The Sopranos – tror jeg. Jeg ser vel strengt tatt for lite TV til å ha noe grunnlag for å sile dette.

– The Stranglers eller Toto?

The Stranglers – heller godt håndverk og bra musikk enn bare godt håndverk.

– Det Blå Partiet eller det Blåblå partiet?

– Det Blå Partiet – det er da mye morsommere?

– Bob Dylan eller Bruce Springsteen?

– Nå begynner det å bli vrient her synes jeg. Kanskje Dylan, siden hans vokale prestasjoner nærmer seg faretruende det komiske.

– Sportsrevyen eller Norge rundt?

– Det var da svært da! Av to onder velger jeg Norge Rundt. Der er folk nødvendigvis ikke så opptatt av idrett hele tiden.