At Spellemannprisen er god TV er vel kanskje å ta hardt i. Til det er takketalene både for dårlige og for lange.

”Dette hadde jeg ikke trodd” er akkurat like sjarmerende som å høre åpningslinjen ”Jeg er ingen taler” når brudgommen reiser seg opp i sitt eget bryllup.

Hallo, dere er på tv i primetime, folkens! Dere er nominert til prisen! Da er det kanskje smart å forberede seg?

Doh!!  

Resultatet er at seere landet over kjeder seg. Popklikk anbefaler å droppe talene og heller slippe flere artister til på scenen.

At ”Indie”-prisen bør skifte navn snarest, er åpenbart for alle som kjenner begrepets forankring i musikkhistorien. Å vinne prisen når man er i stallen til et av verdens største plateselskaper er så langt fra ”Indie” man kan komme. Når det er sagt: Ære være årets vinner, de har laget en flott plate.

Popklikk sliter også litt med kategorien ”Urban”. Hva legger man egentlig i den? At det ikke finnes hiphop og rap i grisgrendte strøk? Sorry, dere kommer fra Hokksund, ikke plass til dere i denne kategorien, liksom?

Næh, rare greier og lite gjennomtenkt.

Når det gjelder prisene er Popklikk stort sett enig med juryene, selv om vi selvfølgelig ville nominert andre artister. Men at Stein Thorleif Bjella ikke vant en eneste pris er rett og slett bare teit. Vi gjentar: Teit!

Anne Lindmo var dyktig og billedproduksjonen var fin. Don Martin var kul, Ylvis var sjarmerende og Ole Paus er en bauta. Morten Harket og Nico & Vince stod for de beste musikalske  innslagene.

Popklikk digger at Spellemannprisen er tilbake på NRK. Å slippe TV2s fokus på programlederne og glamour er befriende. At vi går glipp av alle de geniale reklamene som skal hylles på Gullfisken, er selvfølgelig et slag i trynet. Trikset er å svitsje over til TV Norge og TV3 under takketalene.