Du verden som det funker!

AC0D44B0-D076-42C5-8B22-FDDD71C9A97EPlateanmeldelse: Courtney Marie Andrews – «Loose Future» (album, 2022)

På sitt forrige album, nydelige «Old Flowers», beveget Courtney Marie Andrews seg for det meste rundt i et dempet og tradisjonelt musikals landskap der countrymusikken dominerte. På «Loose Future» har Andrews, godt hjulpet av produsent Sam Evian, pakket låtene inn i et langt mer moderne og pop’ete lybilde. Og du verden som det funker! For selvom jeg fremdeles elsker «Old Flowers», fremstår «Loose Future», mye takker være Andrews’ og Evians stilfulle produksjon, som en musikalsk åpenbaring jeg ikke helt så komme.

Men, i stedet for å sette to svært gode album opp i mot hverandre, er der langt mer fruktbart å hylle dem begge. For i Andrews bor det en svært talentfull artist som kommer til å drysse manna over oss i mange år framover.

Det finnes fremdeles mange elementer fra countrymusikken på «Loose Future», for eksempel flittig bruk av steelgitar, som på et av platas beste spor, «Thinkin’ On You». Den store forskjellen fra forgjengeren er det luftige og raffinerte lydbildet som tilfører låtene en ekstra gnist og friskhet. Vokalen og vokalharmoniene (tidvis lag på lag) gis også mye plass, gjerne i tospann med nydelige strykearrangementer.

Selvom «Loose Future» mangler en skikkelig radiovennlig låt, er låtmaterialet på skiva så sterkt at samtlige låter hver for seg fremstår som svært gode ambassadør for en plata man for alt her i verden ikke vil gå glipp av. Det nærmeste man kommer en «hit» er «Satelitt», en melodisterk låt ikke ulikt noe Aimee Mann kunne laget.

Der er også ekstra gøy at Andrews og Evian har valgt å legge inn små, sprettende innslag i form vokale og musikalske krumspring, som igjen er med på tilføre plata både energi og framdrift. Noe de to åpningslåtene, tittellåta og «Older Now», er med på understreke. To knallsterke og svært sjarmerende låter som får lytteren på gli umiddelbart.

Men, best av alt – om man ser bort fra Andrews fantastiske vokalprestasjoner – er de usedvanlig deilige strykearrangementene som dukker opp på flere av låtene. Som for eksempel på nevnte «Thinkin’ Of  You», «On The Line» og «Change My Mind».

Om «Let Her Go» er årets såreste låt så langt kan selvfølgelig diskuteres, men jeg begynner uansett å grine hver gang låten rusler forbi.

På sin nye langspiller understreker Courtney Marie Andrews at hun mestrer det meste, og at hun ikke er redd for å gå nye veier. Noe hun har lyktes særdeles godt med på sitt åttende (?), og beste album så langt i karrieren, «Loose Future».

Loose future, if you wanna ride with me
Loose future, nowhere we need to be
Loose future, if you wanna ride with me
No big picture, just the way it ought to be
Loose, Loose
Who am I kidding? We’re halfway there
But I’ll keep pretending that I don’t care
Foto: Fat Possum Records (promo)

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1640