Den 13. september var det 43 år siden Tom Waits ga ut «Foreign Affairs» (1977).
Tekst: Martin Johannessen
Det er kanskje ikke hans beste, men er selvfølgelig ikke uten høydepunkter. Kritikerne sutret over at Tom Waits nok en gang sang om håpløse drukkenbolter. Fremdeles i en miks av jazz, blues, piano. Litt klarinett og rustne historier om folk som drikker alt for mye.
Den instrumentale “Cinny’s Waltz” er en snasen liten ouverture til resten av plata. Og mange har pekt på at plata som helthet er mer filmatisk enn de foregående; film noir og Hollywood er klare inspirasjonskilder.
Før de gikk i studio for å spille inn låtene, sa Tom Waits til produsenten: «I’m going to do the demos first, and then I’m gonna let you listen to them. Then we should talk about what it should be.»
For Bones Howe var det ganske opplagt: «It’s like a black-and-white movie.»
Det er lett å plukke fram «I Never Talk to Strangers», duetten med Bette Midler, som et høydepunkt. Rett og slett for at den er veldig fin!
Og det var faktisk den låta som gjorde at selveste Francis Ford Coppola ville bruke Waits til soundtracket til “One from the Heart” noen år senere.
Sjøl synes jeg «Barber Shop» er minst like bra og litt mer Waitsk, en fin miks av jazz og hes poesi. «Burma Shave» er et annet høydepunkt.
Rolling Stone skrev:
«His gruff, stolid singing gives us too little, and a bright trumpet coda gives us too much, but the song’s integrity survives.»
Senere har flere kritikere plukket frem plata og mener den er sterkt undervurdert. Glide Magazine skriver:
“Foreign Affairs may just be the most criminally underrated of his career. As sharp and striking as a film noir, and as gripping as a crime novel, it’s one of the best places to hear the tales of the late-night world Waits inhabited and wrote about in the ’70s.”
Beat-poetene Jack Kerouac og Neal Cassidy blir besunget i «Jack & Neal». Det er vel ingen hemmelighet at Waits har hentet inspirasjon fra de to poetiske surrebukkene. En fin låt ble det også. En låt som sklir over i den gamle musical-låta “California, Here I Come”.
Tom Waits-podcasten Down in the Hole har selvfølgelig en egen episode om «Foreign Affairs». De synes også at dette var den hittil svakeste plata fra Tom Waits. Men det betyr ikke at den er dårlig. Hør podcasten her:
https://tomwaitspodcast.wordpress.com/2015/10/22/5-foreign-affairs/
