En knallsterk avslutning på en glimrende musikalsk triologi

6927FB3A-B59F-498C-8ECF-EAF610D0D2E1Plateanmeldelse: The Loch Ness Mouse – «III» (album, 2022)


The Loch Ness Mouse sitt selvtitulerte album, der de fikk hjelp av blant annet Sondre Lerche og Anne Lise Frøkedal, var så bra at jeg ennå kan ta meg selv i å nynne på enkelte av låtene fra plata, og da kanskje spesielt de fantastiske  låtene «Warm Circuitry» og «The Cherry Blossom in Japan», der sistnevnte fremdeles får meg til å tenke på Paul Weller og hans The Style Council.

Da plata ble sluppet i 2016 hadde gjengen fra Aurskog-Høland allerede gitt ut fire album og holdt det gående i over 25 år.

På oppfølgeren fra 2019, «II», som var minst like tiltalende som forgjengeren, var målet for bandet at de to platene skulle stå i en relasjon til hverandre, at de var de to første i en serie. Noe man helt klart kan høre, selv om «II» nok må sies å være litt langsommere og mer nedpå enn forgjengeren der pop-elementene fikk herje mer fritt. Fellesnevneren for platene er at de er pakket inn i et sofistikert og atmosfærisk lydbilde fylt med myke, elegante og uimotståelige poplåter, der det også er rom for elementer av både jazz-og soulmusikk.

En annen fellesnevner er de mange likhetstrekkene til britiske artister som The Lilac Time, Prefab Sprout, Everything But The Girl, Lloyd Cole, Roddy Frame, Talk Talk, The Dream Academy,  The Blue Nile og The Style Council.

Godt hjulpet av de samme musikalske virkemidlene fortsetter bandet triumfferden på «III», og fullfører på den måten triologien som ble sparket i gang  med det selvtitulerte albumet fra 2016. Plata markerer også The Loch Ness Mouse sitt 30-årsjubileum som band.

Etter en usedvanlig kort åpningstrudelutt, dukker den usedvanlig flotte førstesingelen «Tune to Green» opp, en låt der bandets tidligere medlem Hilma Nikolaisen bidrar med en snerten gitarsolo. En låt som handler om to brødre som en gang på sent åtti- og tidlig nittitall, på jakt etter ny musikk, oppdager en plate med et grønt cover og en kul fyr i kamuflasjejakke som de lar seg fascinere av, men som de ikke har råd til å kjøpe. Fyren på coveret er Roddy Frame og plata er Aztec Cameras «Stray», en plata der særlig tittellåta, «The Crying Scene», «Get Outto London» og «Good Morning Britain», fikk mye spilletid på platespilleren til undertegnede da den landet i 1990. På sistnevnte låt bidrar Mick Jones (The Clash, Big Audio Dynamite).

97E0FB15-C649-4DB1-B6A4-A9DB7B6102BC

Selv forteller bandet at det grønne coveret er «noe» de lette etter da de gjorde sine første forsøk på å skrive egne sanger. De forteller videre at «Tune to Green» også er «en låt om hvordan musikken fungerer til å skape avstand til foreldregenerasjonen, for det er opplagt at her har guttene funnet det som mamma og pappa ikke kan henge med på.». Gutta er brødrene Jørn og Ole Johannes Åleskjær som samarbeider med å skrive låtene til The Loch Ness Mouse.

The racks with records brought dreams to our small place / To life in an eastern town / There’s the young man in the camouflage parka / As cool as it was elegant / No way to listen to the tunes / unless we bought it / Roddy Frame / Glancing past a hundred times Money’s short, we didn’t chance / On Roddy Frame / Only knew we liked it

Likhetstrekkene mellom «III» og de to forgjengerne er som nevnt mange, den største forskjellen denne gangen er at musikken lener seg litt mer mot jazzens univers enn tidligere. Selv om enkelte av låtene trenger noen gjennomspillinger før de slår ut i blomst, er det ingen tvil om at The Lock Ness Mouse har laget nok et glimrende album der bandets særpreg på utsøkt vis lar seg farge av de mange inspirasjonskildene som ligger på lur. Den usedvanlig stilfulle produksjonen er fylt opp med så mange deilige saksofoner, fløyter, klarinetter, tangenter og klimprende gitarer, at man kan bli svimmel av langt mindre. Noe «Life in the Datsche» og «The Savigny Platz» er to glimrende eksempler på. To låter, med oppsiktsvekkende gode tekster, som bare blir bedre og bedre for hver gjennomlytting.

Foruten nevnte «Turn to Green» fester sjarmtrollene «Shibolleth», «Johnnie From The Nightshift» og «The Summer At The Sawmill», seg så godt som umiddelbart. Sistnevnte er utstyrt med en deilig melodi og en vidunderlig tekst om hvordan det var å jobbe på et sagbruk sommeren 1998.

You work your way into it /The rhythm’s getting weight / In the summer at the sawmill In ’98/ Lose yourself in movement / It’s like a dance / Every decision at a glance

Og da har jeg ikke mer på hjertet, folkens. Nå er det helt og holdent opp til dere å bruke fornuften og la dere forføre av The Loch Ness Mouse sitt siste bidrag til det som, i min verden, fremstår som en glimrende musikalsk triologi.

 

 

 

 

 

 

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1655