Absolutt obligatorisk før man dauer (2), det må jo være Cat Stevens album «Teaser and the Firecat» fra 1971.

Jeg var kun seks år da den ble gitt ut. Men hver gang jeg besøkte min eldste venn i gutteromskjelleren rett overfor Ris kirke spilte vi enten den eller «Dark Side of the Moon» (1973).

Alt var strippet ned til den akustiske stemningen, den spesielle stemmen og de fantastiske melodiene. Det fantes knapt en svak låt på platen. Samtidig var den genial fordi den ikke tværet ut låtene, men tilbød oss smakebiter på Stevens spesielle talent som låtskriver. De ti sporene var hans egne, med unntak av «Morning Has Broken», en salme fra 30-tallet. Yes’ Rick Wakeman bidro med de kjente pianoakkordene som ga den et særpreg og umiddelbar gjenkjennbarhet.

I etterkant av utgivelsen understreket Cat Stevens at han hadde ønsket å gjøre platen så enkel som mulig. Og det lykkes han med til gangs.

Teaser kom rett etter suksessen «Tea for the Tillerman» (1970), en plate som ga Cat Stevens et gjennombrudd i USA og som også er inkludert i boken «1001 Albums You Must Hear Before You Die» (2005). Men Teaser and the Firecat overgikk salget av forgjengeren og  toppet de australske albumlistene i hele 15 uker. Platen var også inne på topp 3 i England og USA. I tillegg laget Stevens en barnebok om Teaser og hans kjæledyr Firecat som forsøker å bringe månen tilbake på rett plass etter at den har falt ned fra himmelen. Boken ble gitt ut i 1972 og en tegnefilmversjon ble sluppet i 1977:

Etter en drøy halvtime er du ferdig med «Teaser and the Firecat». Og du setter den på igjen, og igjen, og igjen. Av en eller annen grunn ble vinylen hos min eldste venn aldri leirbålaktig etter at rundetider på 33 1⁄3 truet med å slite ut anlegget. Spesielt side 2 fikk kjørt seg, med en råsterk femmer-rekke i Tuesday’s Dead/Bitterblue/Morning Has Broken/Moonshadow/Peace Train.

Cat Stevens var størstedelen av 70-tallet på søken etter meningen med livet og fant den til slutt i islam. Etter at han skiftet navn til Yusuf Islam solgte han alle instrumentene og stoppet med musikk i nesten 20 år (med unntak av en nesten-opptreden på Live-Aid i 1985 – den ble ditchet da Elton John tværet ut sitt sett!).

Han er nå tilbake i manesjen for fullt og spiller alle de gamle Cat Stevens-sangene i tillegg til nykomposisjoner under hans nye artistnavn.

Her er hele platen i korrekt rekkefølge:

(en stor takk til YouTube som gjør dette mulig:-)

The Wind

Rubylove

If i Laugh

Changes IV

How Can I tell You

http://youtu.be/km_ONqszoec

Tuesday’s Dead


Morning has Broken
http://youtu.be/FP7Ry9MfkQU
Bitterblue

Moonshadow

Peace Train

 

Og her er mer obligatorisk lyttestoff i Popklikk:

Fan fan fan