Noen ganger kan tiden godt stå stille.

Snapshot 1982:

Det er en varm sommerkveld i begynnelsen av august. Jeg har skaffet meg en plate med et amerikansk band jeg knapt kjenner. Coveret er ganske sykt, med merkelige figurer og noe scifi-aktige greier. Har garantert vært en tur på Electric Circus overfor Steen & Strøm og lyttet til platen x antall ganger, for til slutt å lande på at den duger.

Har aldri penger nok, men akkurat denne får duge.

Nå snurrer den på platespilleren – rundt og rundt – igjen og igjen. Jeg skrur volumet opp mot 10 og tyner de nye minihøytalerne faretruende nær grensen. Stiften får også kjørt seg der jeg spretter rundt på gulvet og spiller alle mulige luftinstrumenter.

Vinduet står på vidt gap, og jeg har bestemt meg: Vi skal vinne årets Norway Cup!

Energiutfoldelsen til bandet smitter. Jeg driter i naboene, til tross for at kvelden nærmer seg midnatt. Laget vårt er i støtet – i år skal et Oslo-lag endelig gå til topps!

Men det er dessverre ikke nok. Enda en gang ryker vi ut av turneringen, etter håpløse cupregler om at laget som får flest cornere vinner ved uavgjort. Jeg husker fortsatt følelsen av blodig urettferdighet som bare en 17-årig fotballgal gutt kan dyrke over lang tid: Det blir aldri noe finalespill i denne fantastiske turneringen.

Bare en liten kvartfinale hadde vært nok…

 

Snapshot 2012: Jeg har klart det!… jeg stopper tiden og kjenner litt mer på følelsen… I fjor sommer vant eldstedatteren min Norway Cup. Og egentlig – det er jo ikke jeg som har vunnet, det er vi som har klart det. Sammen.

Det gjør det bare enda deiligere å kjenne på følelsen.

Jeg kan forlenge øyeblikket ved å klikke på artikkelen der datteren min kysser pokalen. Eller ta opp igjen Aftenposten-innlegget hvor hun forteller hva Norway Cup betyr for henne.

Jeg kan dessuten mimre og humre over at en gammel kompis syntes J. Geils Band slo Rolling Stones langt ned i støvlene da begge gjestet Nya Ullevi i 1982. 

For det var Boston-gruppa The J. Geils Band og albumet «Freeze Frame» jeg slet ut den sommeren for 30 år siden. Kanskje burde jeg rusle opp på loftet og børste støvet av den gamle vinylen? Bandet feirer nemlig jubileet ved å dra på turné.

Comebacket markeres på tradisjonelt amerikansk vis med et søksmål fra et av bandmedlemmene, så det kan hende vi må vente enda noen år til Billboard-hiten Centerfold runger ut fra en festival nær deg.

Hvor høyt har vi ikke alle sunget:

«Laaa-laaa, la-la-la-la, la-la-la-la, la-la-la-la-la», uten å vite hvem de kule gutta bak låta egentlig er.

Enjoy!