I dag spiller Synne Sanden, et av Norges mest spennende musikktalenter, på Øyafestivalen (Dattera til Hagen 18:45, gratis inngang). Noe Popklikk definitivt mener du bør få med deg ganske enkelt fordi hun klarer å være både kompromissløs og tilgjengelig på en og samme tid.

Popklikk har pratet med Sanden som nylig ga ut sitt andre album ”Climbing The Rainbow” der hun har fått med seg gjesteartister som Thomas Dybdahl og Susanna Wallumrød.

– Hvilke forventninger har du til Øyafestivalen?

– Forventningene mine til Øyafestivalen er nok ganske store, men det er umulig å si på forhånd hvor mange som kommer eller hvordan det blir. Øya festivalen har gitt meg mange gode musikkopplevelser i løpet av åra, og stiller alltid med en bra lineup. Publikummet består ofte av mange musikkinteresserte som reiser på festival for å lytte og oppdage ny musikk, så det er klart at det hadde vært fint om de publikummerne hadde kommet på konserten. Synes det uansett er stas å få være del av Øya- programmet og få spilt musikken min på en ny festival!

– Hvordan vil du beskrive musikken du lager?

– Musikken min er en blanding av elektronisk og akustisk. Den har tekster som fundament og det sentrale i musikken, ved at de formidler følelsene som musikken underbygger. Drømmen min med musikken er å berøre og vekke følelser hos andre ved å være så ærlig som mulig. Målet mitt er å klare å uttrykke kontrastene i følelsesspekteret gjennom musikken min, og det betyr at musikken varierer fra mørk til lys, minimalistisk til massiv og lavmælt til eksplosiv. 

– Når og hvordan dukker låtene opp i hodet ditt?

– Tekstene mine dukker som regel opp ved at følelser blir vekt, enten gjennom ulike kunstformer eller direkte fra mine egne erfaringer og opplevelser. Musikken kommer som regel ved at tekstene virker en stund i meg og blir klare for å bli satt musikk til. Andre ganger blir musikken til gjennom leking  på pianoet, adskilt fra tekst, så settes det sammen i låtformingsprossessen.

– Hva slags musikk hørte dere på i ungdomstiden?

– I ungdomstida var det først en del jazz, som Silje Nergaard, Anja Garbarek og Getz & Gilberto. Etter ungdomsskolen ble det mer Thomas Dybdahl, Ane Brun, Radka Toneff og Björk som fikk betydning for meg! Ved siden av det har det vært lettere musikk, som nok har fått større plass i samlinga mi nå, enn før.

– I hvilket tiår ble det laget best musikk?

– I mine ører så er det 2000 til 2010. Kanskje kun fordi samlinga mi har blitt utvida og fordi mer og mer musikk får plass i hva jeg lytter på. Eller kanskje fordi det er flere og flere som har mulighet til å spille inn og gi ut musikk uavhengig av selskaper, slik at det er mer enn det som er tilgjengelig og kommersiell musikk som har et publikum. Artister har større muligheter enn tidligere til å promotere sin egen musikk, og derfor har det blomstra av nye band og artister, slik jeg oppfatter det. Da er det en stor del av den musikken som er opptatt av kvalitet, framfor kun salgbarhet, som får vokse fram. 

– Cd, vinyl eller streaming?

– Cd, mest fordi jeg er glad i cover og å kunne lese tekster og detaljer om innspillingen. Vinylspilleren trenger litt tid på å komme på plass, og jeg trenger tid på å lære meg å bruke den framfor cd eller Mac. Det er et mål i tiden som kommer, for det er vanvittig sjarmerende med vinyl.