Om Popklikk digger softrock?

Tja?

For noen dager siden begynte Popklikk-Espen å snakke om sin store amerikatur rett etter at russefeiringa var over. Tre måneder rundt omkring i U.S.A i egen bil med kompis Øyvind. Tre fartsfylte måneder før den obligatoriske militjærtjenesten skulle påbegynnes.

Kun utstyrt med en sliten radio, reiste de glade guttene rundt omkring og overalt i en blå Dodge Challanger. To gutter som aldri hadde opplevd verken McDonald’s, Pizzahut, 7/11 eller smakt Coors Light eller Dr. Pepper. To gutter som kanskje aldri har hatt det bedre om de tenker seg litt om.

Det var en uforglemmelig tur som forsynte dem med store doser gleder og erfaringer de aldri vil glemme.

Men tilbake til radioen. Guttas følgesvenn mens de raste rundt og fra seg. En følgesvenn som forsynte dem med musikk de egentlig ikke likte, men som de etterhvert lot seg rive med av. Musikk som i beste fall kan kalles softrock.

Når Espen hører musikken i dag fra den gang da, blir han glad og myk om hjertet, samtidig som han synes at mange av låtene er i overkant klissete.

Men sånn er livet. Noen ganger er det viktigste av alt bare å senke skuldrene og la minnene og livet styre skuta.

Hvilke låter som stadig dukket opp for lenge siden? Her er noen av dem, glatte som åler, men også fine til å lokke fram gamle minner (og mye annet).