Thom Hell "Six"

PLATEANMELDELSE: Thom Hell: «Six»

Etter å ha hørt Thom Hells nye plate, ”Six”, tre ganger har følgende spørsmål begynt å kverne i mitt hode: Trenger vi egentlig Music Norway (du vet, organisasjonen som bruker masse penger på å promotere musikk i utlandet)? Hadde det ikke vært langt billigere å sende Thom Hell ut på en verdensturne med ”Six”?

Sagt med andre ord: ”Six” er en deilig popplate som, om verden hadde vært et sted med alle sansene i behold, hadde vunnet mange hjerter også utenfor Norges landegrenser.

Thom Hell snekrer klassiske poplåter med klare referanser til inspirasjonskilder fra 60-og 70-tallet. Som for eksempel The Beatles, The Who, The Beach Boys, Neil Young, Harry Nilsson, Wings, Elton John og Pink Floyd. Det føles også befriende at spor fra artister som Styx, Queen, Supertramp og 10cc virvler opp i det tidvis dramatiske lydbildet.  

Når det er sagt. Thom Hell lager først og fremst deilige og tidvis symfoniske poplåter som står fjellstøtt på egne ben. Det musikalske utrykket på ”Six” er både dynamisk og variert. Åpningssporet, ”The Smell Of Home” er for eksempel minst tre låter i en. Noe som også kjennetegner flere av låtene på plata.

Lydbildet er moderne og klassisk på en og samme tid, krydret med fine detaljer, dramatiske partier og deilige harmonier. Det storslagne og det inderlige går hånd i hånd akkompagnert av Hells vokale krumspring. Litt falsett her, litt rufsete der, men alltid stilfullt og med innlevelse. 

Om man blir et bedre menneske av å høre på ”Six” vites ikke. Men at Thom Hell har tryllet fram en plate propp full med staselige popmelodier er herved opplest og vedtatt.