Helt til topps (mens de venta på sola)

CEA7E7CF-04FD-4BA7-A64D-F8FA34AFF2FFDen 3. juli var det 52 år siden The Doors befestet sin posisjon som et av de beste banda i USA med “Waiting for the Sun” (1968). Og nøyaktig tre år senere dør Jim Morrison i Paris.

Tekst: Martin Johannessen

Plata er spilt inn TTG Studios i Hollywood med Paul A. Rothchild som produsent og Bruce Botnick som lydtekniker.

Denne gangen klatret de helt til topps i USA. “Waiting for the Sun” var faktisk bandets eneste listetopper i hjemlandet. Den var dessuten den første som kom på listene i England med en 16. plass.

Monster hit-en “Hello, I Love You” ble også ble nummer 1, akkurat som “Light My Fire” i 1967. Disse er de to eneste singlene som nådde helt opp på toppen kommersielt.

Av de seks studioplatene The Doors ga ut mens Jim Morrison var i live setter jeg “The Soft Parade” på tredjeplass, “Waiting for the Sun” på andreplass og resten på delt førsteplass.

The Doors hadde som kjent ingen bassist i bandet, men i studio var det annerledes. Hele tre bassister spiller på denne plata; Douglas Lubahn spiller litt her og der og elektrisk bass på “Spanish Caravan” der Leroy Vinnegar spiller akustisk bass. Kerry Magness spiller bass på “The Unknown Soldier”.

“The Unknown Soldier” var første single ut og kom i mars 1968. Den ble ingen stor hit, men karret seg inn på Top 40 i USA. De lagde en video til låta også, en 16mm laget av Edward Dephoure og Mark Abramson: https://www.youtube.com/watch?v=Jk-tbX7xVG4

Men på grunn av den (da) kontroversielle teksten ble den så og si ikke spilt på radio: Breakfast where the news is read / Television children fed / Unborn living, living dead / Bullets strike the helmet’s head

Høres jo ikke særlig kontroversielt ut i dag. Men på den tiden var det nok til at radiostasjonene fryktet at annonsørene ville snurpe igjen lommeboka.

Låta “Waiting for the Sun” dukka ikke opp før på “Morrison Hotel” i 1970, men ble faktisk spilt inn på denne tiden uten å havne på plata. Det sier jo litt om det kreative overskuddet de faktisk hadde.

Men; det var ikke bare lett for bandet å komme opp med ny musikk. Notatboka til Morrison var ganske blank. De hadde dessuten hatt travle tider med konserter og intervjuer.

Nå forsøkte de seg på en lang og fragmentert sak de kalte for “The Celebration of the Lizard”. Jim Morrison ville at den skulle fylle en hel plateside. Men bandet var ikke fornøyd og bare strålende “Not to Touch the Earth” ble beholdt. Hele låta dukket etter hvert opp på “Absolutely Live” i 1970.

Produsentens økende perfeksjonisme var også en utfordring for bandet. The Doors, og særlig Jim Morrison, var ikke like tålmodige. Og når de ofte brukte over 20 opptak før Rothchild var fornøyd ble tålmodigheten tynnslitt. Til sammen brukte de for eksempel 130 opptak på “The Unknown Soldier”.

“Hello, I Love You” stammer fra demoen de spilte inn i 1965, og låta vi hører på “Waiting for the Sun” er nesten helt lik versjonen fra demoen. “Summer’s Almost Gone” stammer også fra denne tiden.

Men det er ikke bare seg selv “Hello, I Love You” ligner på. Låtstrukturen ligner såpass på The Kinks sin «All Day and All of the Night» (1964) at retten etter hvert bestemte at den var Ray Davies som skulle motta royalties for låta.

Det er mye bra på denne plata, for eksempel “Five to One”. Da de spilte låta på en konsert på Dinner Key Auditorium i Miami året etter ble Morrison arrestert på scenen.

En temmelig brisen Morrison skjelte ut publikum og kalte dem «idiots» og «slaves». Morrison ble beskyldt for «attempting to incite a riot” og ble altså arrestert og dømt.

“Spanish Caravan” og “We Could Be So Good Together” er kule. Og lune “Love Street” er en fantastisk poplåt.

Jim Miller i Rolling Stone var likevel ikke særlig imponert: “As for the music, great rock it isn’t – but then Morrison is supposedly our generation’s sex symbol. Anyway the cover is pretty.”

Paul Ferrara, som var kompis med Jim Morrison, knipsa bildet på coveret. Han tok også flere bilder som dukket opp i turneprogrammet på den tiden. Dessuten var han med å lage den kule dokumentarfilmen “Feast of Friends” (1969) som følger The Doors på veien over en periode på fem måneder: https://www.dailymotion.com/video/x35yw45

Lyttelua
Lyttelua
Artikler: 192