Endelig jul!

PLATEANMELDELSE: Nick Lowe:”Quality Street – A Seasonal Selection For All The Family»

Etter å ha hørt ørten nye juleplater hvisket min objektive stemme meg i øret at den hadde hørt nok.

«Ikke tale om, du er pokka nødt til å høre platene minst tre ganger hver før du kan felle en dom», svarte jeg med streng stemme. «Du er mitt alibi, min rettesnor, uten deg er jeg ingenting».

I ørten ganger cirka 30 minutter hadde jeg vandret rundt i Dantes inferno uten en gang å finne rundkjøringen som fører til Skjærsilden. I min desperate jakt etter mening hørte jeg kun tilgjorte stemmer og lukten av dollar. 

– Hva sjutton er’e du hører på din skrotnisse? Lua smeller igjen døra bak seg.

– Årets juleplater.

– Hvorfor det?

– Fordi jeg er musikkjournalist, det er jobben min.

– Ha! De fleste platene høres jo ut som en blanding av Byggmester Bob, Lille Rosin og åpningslåta til Huset på prærien.

– Det kan virke som om flesteparten er mest opptatt av å lage stygge cover med fotobutikkbilder av seg selv, er jeg redd. Og du har helt rett Lua, mange av låten kunne vært på Hits for Kids 666. Og da hjelper det lite med fotobutikk, reinsdyr og englefjes.

Nick Lowe

– Vet du hva jeg fikk i posten eller, sier Lua samtidig som han treffer stoppknappen med kraft og presisjon. Han ser på meg med et lurt glis. Som om han akkurat har dratt en kjempelaks eller truffet ei strikkehette i verdensklasse.

– Nei, men jeg tror kanskje…..

Beatrice står foran meg ikledd en hvit kjole. Hun er omgitt av engler. En tøff, men akk så vakker røst treffer meg så hardt at jeg mister balansen og sendes ut i rommet. Beatrice tar meg i hånden og fører meg tilbake til englekoret som svever rundt meg med blafrende vinger. Hun kysser meg på øynene og jeg kjenner at hennes helbredende kraft trenger inn i meg. Himmelrosen åpenbarer seg foran oss.

Det er da jeg ser dem, Vergil og Nick Lowe. De ser på hverandre og smiler. Over dem kaster lyset ut farger fra en annen verden. Jeg svever rundt akkompagnert av himmelsk musikk. Jomfru Maria smiler og Jesusbarnet gråter. Nick tar meg i hånden, vi vinker farvel og snur oss.

Jeg våkner av at solen kiler meg under nesen. På bordet ved siden av meg ligger årtes desidert beste juleplate, Nick Lowes ”Quality Street – A Seasonal Selection For All The Family”.

Jula kan ikke være så langt unna…