De tre siste dragene fra rullingsen hadde forvandlet hodet mitt til et karusellignende objekt på autopilot. Befalet skrek og skrek. Gutta rundt meg beveget seg så sakte at virkeligheten bare nå og da glimtet til.

– Opp, opp, opp. Få ræva i gir, jævla hengehuer. Ordene fløy forbi i sakte film, skrapte meg på nesen, men slapp taket før de hadde rukket å bite seg fast.

Sittende på en stein registrerte jeg så vidt en mann langt foran meg i synsfeltet. Han stod helt stille med en rød radio klistret til øret. En radio som noen øyeblikk senere var i ferd med å forsvinne i en møkkete brøytekant.

Da han snudde seg bort, oppdaget jeg at leppene hans vibrerte i takt med kulda som drev i mot oss fra fjellveggen.

I et desperat forsøk på å finne varmen, fylte jeg lungene med så mye Eventyrblanding at en lett og befriende rus frigjorde energi jeg ikke trodde fantes. Jeg hoppet ned fra steinen og løp etter mannen som med raske steg beveget seg bort fra oss. Da jeg endelig nådde fram til ham, var han borte.

Rett før hodet mitt traff den harde bakken, hørte jeg sangen med de rare ordene som pappa pleide å spille på piano hver eneste julemorgen. Når han senere på kvelden, iført hvit dress og runde briller, spilte sangen nok en gang, lyste mamma alltid om kapp med julestjerna.

Da vi ankom leiren rundt midnatt, hadde kulda og stillheten boret så store hull i vår eksistens at følelsene våre kunne vris opp i et fingerbøl. Alt vi tenkte på var søvn og hvile. Vi gadd ikke en gang å fyre opp leirbålet

Akkurat da jeg hadde dratt igjen glidelåsen i soveposen, dukket det opp en stemme i teltåpningen.

– Her er radioen din.

– Hva babler du om, jeg har ikke no’ radio.

– Mulig det, men siden den lå på magen din da vi fant deg bevisstløs i skråningen, er det best at du tar vare på den. Litt av et syn forresten, en utslått soldat med en rød radio på magen.

Før jeg rakk å snu meg kjente jeg at sangen med de rare ordene dultet forsiktig borti meg. Jeg åpnet opp glidelåsen, lukket øynene og forsvant over på den andre siden.

Ah! Böwakawa poussé, poussé
Ah! Böwakawa poussé, poussé
Ah! Böwakawa poussé, poussé

Dream, dream away
Magic in the air, was magic in the air?
I believe, yes I believe
More I cannot say, what more can I say