Jackson Browne-Kalvøya 1982 Han var 34 år den gang. (Foto: Jan Fredrik Lockert)

Jackson Browne-Kalvøya 1982 Han var 34 år den gang.
(Foto: Jan Fredrik Lockert)

Hvor skal vi begynne når det gjelder en av USAs sterkeste låtskribenter? Han har – som de fleste andre «singer-songwriters» når de har holdt på i over 50 år – et formidabelt repertoar som de fleste andre sikler etter. (se video med Bruce Springsteen fra innlemmelsen i Rock’n’ Roll Hall of Fame litt lenger ned i saken)

Da han hadde ønskekonsert i en akustisk opptreden i Bærum kulturhus i november 2004, tryllet han opp 29 låter fra den magiske hatten.

For Everyman,, Rosie, Lives in the Balance, Late for the Sky, Doctor My Eyes, The Pretender, In the Shape of a Heart, Lawless Avenues, For a Dancer, Running on Empty og Before the Deluge.

I tillegg kjørte han gjennom noen ikke-ubetydelige-cover-låter i «Roland the Headless Thompson Gunner» (Warren Zevon), «I Am a Patriot» (Little Steven) og «Take it Easy» (Eagles, men egentlig hans egen låt sammen med Glenn Frey).

Her er spillelisten fra den akustiske greatest hits-konserten i 2004

Dette er den musikalske arven etter Jackson Browne.

Likevel er det kanskje ikke det vi kommer til å huske ham aller best for. Fordi Jackson Browne er en aktivist. Etter at han returnerte til California på 70-tallet (i kjølvannet av et musikalsk samarbeid med Tim Buckley og en romanse med Nico i Greenwich Village!), ble han stadig mer progressiv. Gjennom organisasjonen «Musicians United for Safe Energy» (stiftet i 1979) protesterte han heftig mot atomvåpen og kjernekraft. Fra og med albumet «Lawyers in Love» (1983) trappet Browne opp det det politiske engasjementet ytterligere.

På mitt favorittalbum, «Lives in the Balance» (1986), taler han president Ronald Reagan og GOP midt imot. Platen er en flammende protest mot politikken i Latin-Amerika, inkludert de amerikansk-støttede krigene i Nicaragua, El Salvador og Guatemala. Brownes engasjement har vært godt spredd; fra amerikanske bønder (Farm Aid) til menneskerettigheter (Amnesty International, «A Conspiracy of Hope Tour»). Han har vært innom AIDS/HIV-problematikken (albumet «Red Hot + Country»), sunget for barns rettigheter og vært opptatt av plastforurensningen i havet lenge før en betydelig andel av Popklikks engasjerte lesere drakk av tåteflasker

I tillegg har den liberale demokraten stilt opp for presidentkandidater på rekke og rad i det nye årtusenet (Ralph Nader, John Kerry, John Edwards og Bernie Sanders) Nylig avdøde John McCain (som var republikaner), fikk føle Brownes kompromissløse linje da han benyttet låten «Running on Empty» i en anti-Obama annonse i 2008. Da ble McCain saksøkt og måtte inngå et økonomisk forlik året etter, som ble koblet til en offentlig beklagelse.

Jackson Browne har dessuten (som et betydelig antall amerikanere) norske aner i Namdalen som selvsagt er gjort et poeng av flere ganger i norske medier.

Og det er i dette skjæringspunktet mellom mildhet og standhaftighet at geniet Jackson Browne dukker opp. Artisten fremstår som en lite brautende person, med en diskret opptreden. Samtidig er han utrolig samfunnsengasjert, spesielt i forhold til USAs rolle i verdenssamfunnet, og fyrer løs med ramsalt kritikk av egne styresmakter. Little Steven-sangen «I am a Patriot» står selvsagt enda mer solid som et «statement» i stormen fra den andelen av egne landsmenn som virkelig ikke liker hans oppriktighet.

Andre ganger finner man de personlige meningene hans gjemt inne i sangstrofene. Browne har blant annet opplevd sin andel av tragedier i livet. Hans første kone, Phyllis Major, begikk selvmord i 1976, 30 år gammel.

Det ligger en personlig sårhet i stemmen, som skaper en undertone av fortvilelse som alle kan kjenne igjen. Med sukkersøte melodier blir kontrastene enda større, enten han formidler tragediene, kjærlighetsforhold som er gått skeis, eller at USA nok en gang har driti på draget.

Alt dette har bidratt til at han er blitt innlemmet i «Rock and Roll Hall of Fame» (2004) og «Songwriter’s Hall of Fame» (2007).

Det beste er at Browne fortsatt ikke ser ut til å ha mistet skarpheten i det han formidler. Som den første musikkartisten gjennom tidene mottok han i år «Gandhi Peace Award», og han produserer fortsatt album. Det siste er «Standing in the Breach» fra 2014, hvor han drar med med seg førsteklasses musikere som Bob Glaub (bass), Jim Keltner (trommer) og Benmont Tench (tangenter, best kjent fra Tom Pettys band The Heartbreakers) inn i studio.

Som Jørgen Roll svarte da vi spurte ham hva han ville sagt til vestkystrockeren på bursdagens hans: «Happy birthday! Take it easy…»

Popklikk kunne ikke sagt det bedre selv.

Norwegian Wood-gründer Jørgen Roll har et spesielt forhold til Jackson Browne

Her er et lissomintervju med en annen popklikker som er glad i Jackson Browne