Knurrer, bjeffer og skrangler av gårde

Wussy
Wussy

Absolutt obligatorisk før man dauer (18). Popklikk hjelper deg til et bedre liv.

Wussy: «Wussy»

Chuck Clever og Lisa Walker, sjefsduoen i det glimrende Ohio-bandet Wussy, er ikke i nærheten av å være på alles lepper. Men om du tar deg tid til å høre bandets selvtitulerte album fra 2009, tipper jeg du raskt vil forstå at du har gått glipp av noe som kan tøye den eksistensielle strikken du henger og slenger i til daglig.

Gjengen
Gjengen

«Wussy» er nemlig noe så sjeldent som en liten musikalsk perle fra et band som burde ha erobret verden da «Left For Dead» fra 2007 så dagens lys. Men slik fungerer jo, som alle sikkert vet, ikke verden.

Det tar litt tid å bli kjent med Clever, Walker og resten av gjengen som verken fremstår som spesielt kule, spennende eller bråkjekke første gang de ringer på døra. Men det som ved første ørekast kan høres ut som en gjeng litt slitne støvsugerselgere, har magiske varer å selge om du slipper dem inn i stua. Varer som bygges opp rundt strøkne tekster og smarte melodier med duften av 80-og 90-tallet hengende over seg.

Neil Young tar nemlig plass i godstolen, sammen med en brokete forsamling bestående av blant andre Echo and The Bunnymen, R.E.M, The Go-Betweens, Warren Zevon, Yo La Tengo, Bob Mould og Pixies. Bare for å nevne noen.

Gitarene har fått hedersplassen i et lydbilde som både knurrer, bjeffer og skrangler av gårde, men det vies også plass til mandoliner, tangenter, trekkspill, bjeller av forskjellig slag, perkusjon og lap steel. Låtene har en iboende stayerevne som sakte men sikkert tvinger lytteren i kne.

Måten Chuck og Lisa bytter på å bruke/dele mikrofonstativet er forbilledlig. Det maskuline og feminine veves sammen på en måte som ville gjort Adam og Eva henrykte. Tekstene og da spesielt Chuck Clevers livsbetraktninger, vil garantert få mange av dagens oppblåste indiestjerner til å klø seg i hodet og skrape med foten.

«Wussy» holder meget høy kvalitet sammenlignet med 95% av dagens konkurrenter, noe låter som «Happiness Bleeds», «Scream & Scream Again», «Dreadful Sorry», «Magic Words» og «All the Bugs Are Growing» er utmerkede eksempler på.

Sistnevnte, som sender tankene til The Go-Betweens, henter fram det beste i meg, mens «Magic Words» får meg til å tro på illusjonen om at verden er en fin plass å være. Men det er før «This Will Not End Well» og «Death by Misadventure» tråkker på gassen.

Om du ønsker deg en plate fullstappet av substans, melodier og ord som møter deg med boksehansker, kan du trygt kaste deg om halsen til «Wussy».

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1639