Om klokkene ikke akkurat ringer når navnet Jason Falkner kommer deg i møte, er det både forståelig og litt trist. Forståelig fordi Jason ikke akkurat er allemannseie, trist fordi han, godt hjulpet av produsent Nigel Godrich, lagde et av 1990-tallets fineste popalbum.

For på «Can You Still Feel? » brenner Jason for kunsten. Han knuser all motstand og knekker opptil flere koder. Han svulmer, han bedrar og han overvinner.

At verden ikke evnet å ta i mot ham, da han vandret ned fra fjellet med et funklende nytt album i det herrens år 1999, var ingen bombe. For som mange kritikerroste artister før ham, valgte folket heller å danse i takt med Madonna og hva de nå heter alle sammen. Du vet, dansefolket som trener 40 ganger i uka framfor å skrive egne låter.

Jason, som før han gikk solo spilte i herlige orkestre som Three O’Clock og Jellyfish, må definitivt ha fått i seg så store mengder med styrkedråper da han ga seg i kast med «Can You Still Feel? », at han fikk direkte kontakt med sin skaper.

Musikken som strømmer mot deg fra «Can You Still Feel? » kan best beskrives som powerpop, eller kanskje bedre; en poppete utgave av Matthew Sweet med en touch av Aerosmith, Wings og XTC.

Å trekke fram enkeltlåter blir bare tøvete. At en av sangene går under navnet «My Lucky Day» er selvfølgelig ikke tilfeldig.

Capice?