Kritikerrost klinemusikk

(Foto: Jennifer Eberhardt)

Sandra Kolstad er i disse dager ute med debutalbumet CRUX som har fått anmelderne til å gå i spinn. Popklikkredaksjonen deler begeistringen og danser ivrig rundt i våre rustikke lokaler med låten «Fire Burn, Blood Flow» på full styrke.  Vi ville vite mer om  Sandra og stilte henne derfor de mest essensielle musikkspørsmålene. 

– Hvordan vil du beskrive musikken du lager?

– Mørk synth med mye lys i seg. Musikk å danse til, vandre til og kline til. Det er de romantiske vendingene. Sånn sjangermessig plasserer den seg nok et sted mellom elektronika, techno og pop.

– Forklar bakgrunnen til albumtittelen.

(Coverart: Marco Bruzzone)

– Jeg var på turné i desember, og satt på toget mellom Kristiansand og Stavanger. Foran meg satt en lyslugget klatrer med et massivt bibliotek ved sin side. Jeg fikk lese i hans klatrelitteratur, og der kom jeg over begrepet CRUX – som blant annet brukes om den vanskeligste strekningen på en klatrerute. Jeg ble rett og slett litt personlig berørt av det. Jeg har hatt enorm respekt for det å lage plate, og denne første plata har på en måte vært et Crux for meg.

– Hvorfor begynte du å lage musikk?

– Jeg har laget musikk siden jeg var seks år, uten at jeg egentlig kan forstå hvorfor jeg begynte, sånn bortsett fra at jeg må ha syntes det var veldig gøy. Verken mamma eller pappa eller andre rundt meg oppfordret meg til å begynne. Det var jeg selv som tigget meg til mitt første instrument, og siden det har jeg bare spilt og skrevet. Det var nok lysten som fikk meg til å begynne, og det er helt sikkert den som driver meg videre.

– Plukk ut to favorittlåter fra skiva med begrunnelse.

– Aller best liker jeg nok «Praise» – fordi jeg liker lydene i den så godt, og fordi den er både dansbar og sår på en og samme tid. Den andre favoritten er nok «Event Horizon», som Dagens Næringsliv kåret til ”årets robotballade”, helt sikkert av den enkle grunn at jeg bruker vocoder i store deler av låta. I «Event Horizon» lar jeg tempoet gå ned i refrenget, som et slags fysisk svar til sangens tematikk: Svarte hull. Og selveste Laurie Anderson har latt meg bruke en av hennes lyder i låta, det gjør den nok ekstra spesiell for meg.

– Tre beste album gjennom tidene?

– Grusomt deilig spørsmål, og jeg må selvfølgelig svare med det utgangspunkt at jeg er meg her og nå, og at synet på de tre nok vil skifte med årene. Men, altså: Laurie Andersons ”Big Science”, fordi det var og er nyskapende populærmusikk. Lucinda Williams ”Essence”, fordi det er et album spekket med gode låter, og fordi hun har en røst som får rust til å løsne og stein til å smelte. GONGs ”You”, fordi det er den ubegripelige og vidunderlige lyden av en annen verden, og min egen barndom.

– Kraftwerk eller Air (med begrunnelse)

– Kraftwerk. De skapte en lydestetikk med enorme ringvirkninger, og veldig mye av det jeg selv har hørt på, og til og med lager, er nok på en eller annen måte litt farget av dem.

– Bruce Springsteen eller Neil Young?

– Neil Young. Fordi jeg har vokst opp med ham, og fortsatt lever litt med ham, og fordi jeg synes han skriver og lager langt mer interessant musikk enn Springsteen.

– Madonna eller Robyn?

– Madonna. Men mest Robyn sånn i det siste.

– Berlin eller Oslo?

– Vel, jeg lever jo egentlig litt i begge byer. Men jeg har det aller best i Berlin, så: Berlin.

– Hva slags forhold har du til streamingtjenester?

– Selv bruker jeg dem ikke så mye. Og de må jo åpenbart ryddes opp i og organiseres bedre, ettersom så mange taper på dem. Men ellers er jeg for demokratiske ordninger som gjør mye musikk tilgjengelig for mange.

– Hva slags forhold har du til MGP?

– Da jeg var liten så vi på Grand Prix og spiste reker og loff hvert år, og delte ut poeng hjemme i stua. Etter noen år mistet alle interessen. Nå synes jeg stort sett det er ganske pinlige affærer. Men jeg synes årets Stella er supersjarmerende.

– Hvilken oppfinnelse skulle du ønske du hadde funnet opp?

– Theremin. (Redaktøsen griper inn og forklarer ved hjelp av Wikipedia: Theremin (på russisk opprinnelig kalt «eterofon» og Терменвокс (Termenvox), på tysk Thereminvox, forkortet T-vox) var det første elektroniske musikkinstrument som virkelig kunne spilles. Det består av en elektronisk svingekrets hvor musikeren selv er en del av denne svingekretsen. Instrumentet spilles ved at musikerens hender forandrer posisjon i forhold til to fast oppstilte elektroder (antenner). Theremin er ett av svært få musikkinstrumenter som spilles uten å berøres.)

– Hva er ditt favorittinstrument og hvorfor?

– Min lille, gule MFB Nanozwerg, en analog satan av en synth, fra min andre hjemby Berlin.

– Favorittbok?

– ”Drømmefakultetet” av Sara Stridsberg. Det er nok språket i den som griper meg aller mest, selv om historien om Valerie Solanas også er ytterst interessant og oppsiktsvekkende.

– Favorittfilm med begrunnelse?

– ”Paris, Texas”. Natur og menneske og menneskenatur i skjønn og grell forening. Da er jeg stort sett veldig fornøyd.

– Hvem er tidenes kuleste artist?

– Daevid Allen, fra planeten GONG. Det er liksom ingen som topper ham for meg.

– Hvem er tidenes beste vokalist?

– Laurie Anderson. Fordi hun mer enn de aller fleste har utforsket stemmens potensiale. Hun er på alle måter mitt vokalideal.

– Hvem er tidenes mest underkjente artist?

– Kanskje Vashti Bunyan? Hun har riktignok fått sin anerkjennelse, men den kom på en måte noen år senere enn strengt tatt ønsket. Og den kunne kanskje vært enda mer omfattende.

– Hva heter Norges beste album gjennom tidene?

– Akkurat nå får jeg lyst til å svare noe samtidig, nemlig ”Real life is no cool” med Lindstrøm og Christabelle. Hyperinteressant dansemusikk. Men Jaga Jazzist kommer også høyt opp på lista. Jeg tror mine øyne ble åpnet for norsk musikk sånn for alvor da jeg var tenåring og hørte ”A Livingroom Hush” for første gang.

– Beste konsertopplevelse?

– Jeg hørte og så nettopp Alva Noto i Berlin, i et gigantisk gammelt fabrikklokale, det var slett ikke så verst. Den aller beste er det mulig jeg har foran meg: Aphex Twin, som jeg får oppleve på to av sommerens festivaler som jeg også spiller på selv, nemlig Arvikafestivalen og Øyafestivalen.

– Hva ville du spurt Mick Jagger om hvis du hadde ham til bords?

– Helt sikkert noe veldig uinteressant.

– Hvilke planer har du for fremtiden?

– Å lage musikk og å forsøke å gjøre verden til et bedre sted å være.

Sandra arrangerer slippfest i Oslo med konsert på Jaeger 6. mai. Les mer på hjemmesiden hennes!

SANDRA KOLSTAD: FIRE BURN, BLOOD FLOW by trustmerecords

Elise Nyborg Eriksen
Elise Nyborg Eriksen
Artikler: 405