At Teddy Thompson, sønn av Richard og Linda, følger opp sin forrige skive, «A Piece Of What You Need», med stil, overrasket selvfølgelig ingen av de betrodde medarbeiderne i Popklikk.

Individer som på grunn av sin kompetanse og utsøkte smak, for lengst har fått med seg at Teddy-boy har mer stil enn de fleste av sine konkurrenter i popleiren til sammen.

Som på forgjengeren er det popen som vinner de fleste sverdslagene på «Bella». Noe produsent og feinshmecker David Kahne skal ha mye av æren for. Det låter nemlig, mye takket være de utsøkte strykearrangementene, tidvis så fett at selv en ekstremt premenstruell parkeringsvakt med mord i blikket ikke vil kunne unngå å trampe takten om «Bella» ved en feiltagelse feilparkerer i vedkommendes hode.

At pappa Richard nå og da stikker seg fram i lydbildet med gitarsnutter som utfyller produksjonen på ypperlig vis, er selvfølgelig et stort pluss. Likevel; at «Bella» fungerer så bra skyldes først og fremst Teddys evner til å forene utsøkte melodier med ironiske og humoristiske tekster. Noe «Looking For A Girl», «Take Me Back Again», «Tell Me What You Want» og «Home» er gode eksempler på.

– Definitivt en kul dude. Snasent antrekk. Stilig musikk. Garantert ingen klossmajor med damene. Høres ut som en fet kombinasjon av Chris Isaac, Crowded House og Roy Orbison. Diggbart som faen, svarer Popklikks uhildede musikkekspert Lyttelua når vi fritter ham ut om «Bella».

– Herre min hatt, Lua. Et svar verdig en Lue i toppform. Du har det tydeligvis bra?

– Jeppsicola. Har møtt ei hette i verdensklasse. Hu er vakrere enn alle hettene i verden til sammen. Drekker som om sola aldri har stått opp. Røyker som en dampveivals og danser som søstera til Chaplin. Også digger a mora til Teresa. Sier at a er litt kristen, sånn for sikkerhets skyld. Ei smart lita bellavissimo. Er faktisk blitt litt kristen sjøl.

– Du, kristen? Det er det sjukeste vi har hørt. Kanskje du kan fortelle oss litt om treenigheten, nå som du er ekspert?

– Tja, litt som å stå på toppen av pallen, med arma over hue samtidig som de andre henger rundt deg? Eller kanskje bedre, som å spise karamell, banan og sursild uten å sleppe en fjert. Meningsfylt med andre ord, avslutter Lua samtidig som han korser seg på en måte selv mora til Teresa ikke ville forstått en millimeter av.