ACE38993-A87A-4EBC-A86F-8FD566DD33BCPLATEANMELDELSE: Doug Paisley – «Starter Home» (album)

Kjapt innpå: For et par dager siden måtte jeg sette meg ned på en benk i kirkegården ved Haslum kirke og bare la det synke inn. Omringet av stillhet og løv opp til anklene, kjente jeg lykkefølelsen bruse inne meg. Dæven, frelst igjen. Denne gangen av Doug Paisley, en lavmælt singersongwriter fra Kanada som, foruten å ha sluppet sitt første album på fire år, får med på å tenke på favorittartister som Townes Van Zandt og John Hiatt.

Jeg har digga Paisley siden 2010, året han ga det utrolige fine albumet, «Constant Companion». Oppfølgeren «Strong Feelings» (2014) var nesten like fin, og nå slenger han «Starter Home» på bordet. Et album der innestemme og enkle musikalske grep sitter i forsetet. Noe som umiddelbart kan høres litt kjedelig ut, men når man, som Paisley, evner å la det subtile forenes med det genuine, blir det alt annet enn kjedelig.  

Om man gir musikken litt tid, titter det etterhvert fram låter som er både melodiøse og svært avhengighetsskapende. Låter som stort sett rusler rundt i et landskap der soul, folk og americana forenes. Tekstene, der hverdagsrealisme og framtidsdrømmer beskrives på en nøktern og troverdig måte, er tidvis svært gode. 

Det effektive og spartanske lydbildet domineres av Paisleys varme og behagelige stemme. En stemme som i hovedsak kles inn av akustiske gitarer, bass, trommer og noen tangenter eller strykere her og der. Når Jennifer Castle dukker opp og synger på de tre siste låtene, er det umulig ikke å bli revet med. 

De ni sporene som fyller opp «Starter Home», er alle mer enn gode nok, men om du begynner med «No Way To Know», «Drinking With A Friend», «Waiting» og «Shadows», er mye gjort.