PLATEANMELDELSE/NYHET: Amos Lee: «Mission Bell» (Blue Note/ EMI)

Den siste uka har jeg ikke tatt amerikanske Amos Lees nye, fjerde, album ut av spilleren. ”Mission Bell” er stinn av sterke melodier, reflekterte og velformulerte tekster og Lees stemme, som befinner seg et sted mellom Bill Withers og John Prine (yessiree!), har den kvaliteten at du tåler mucho lytting uten å gå lei.

Jeg skal akkurat til å sette meg ned for å skrive at Amos Lee har begått årets første, store overraskelse på utgivelsesfronten, da det tikker inn en melding i nyhetsboksen min om at ”Mission Bell” har rett til førsteplass på Billboard 200!

Med sine tre tidligere utgivelser har Lee oppnådd hyggelige plasseringer (rundt 75.plass) og vært en sanger som det har vært grunn til å lytte til, men uten at det har vært maktpåliggende å trykke på den store hype-knappen.

Lee slapp en selvpromotert EP i Philadelphia, Pennsylvania i 2003, og ble raskt plukket opp av Blue Note. Et resultat av support fra Norah Jones, som bidro på Lees selvtitulerte debutalbum, utgitt i 2005, produsert av Jones ´daværende kjæreste, bassisten Lee Alexander.

I årene som har gått har Lees sanger funnet veien til flere av de mest populære, amerikanske TV-seriene og han har også spilt på David Letterman Show. Letterman har god musikalsk teft, noe å lære av for herværende talkshow-verter?

Han har også vært gjest på konserter med Bob Dylan, Van Morrison, Paul Simon og John Prine.

Denne gangen har Lee gjort det utmerkede valget å samarbeide med Calexico og Joey Burns har produsert plata, som både er mer variert og har flere skarpe kanter enn Lees tidligere plater.

Mange av sangene drives fremover av Calexico-trommeslager John Convertinos delikate og groovy skarptromme. Et glitrende eksempel er sangen ”Hello Again”, en radiohit med stor R, der Calexicos Jacob Valenzuelas trumpet også bidrar sterkt.

Åpningskuttet, ”El Camino”, der Lee ligger nærmest Prine, får en flott reprise på tampen av plata, der Willie Nelsons stemme dukker opp og bidrar til å sette Lees stemme i sitt rette relieff.

”Clear Blue Eyes” får også et løft fra Lucinda Williams, som er ytterligere en sanger som forstår at vi har å gjøre med edelt folk/ r´n´b-talent her.

Iron & Wines Sam Beam låner ut stemmen sin til en annen av platas høydepunkter, tilbakelente ”Violin”, der Greg Leisz pedal steel blander seg med vibraphone.

”Jesus” er tung gospel, der trommeslager James Gadson serverer overbevisende call and response-vokal og Lees elektriske gitarspill virkelig røsker.

”Mission Bell” er åpenbart Lees karrierealbum og bidrar forhåpentligvis til at vi får oppleve sangeren/ låtskriveren på skandinaviske scener i løpet av året.

Allerede inne på ”Countdown to Three Thousand vol. 11”.