Jeg er helt sikker på at tvillingsøstrene i The Belle Brigade, Barbara og Ethan Gruska, på mystisk vis har saumfart platesamlinga mi.

At de, mye takket være sin 6. sans, har skreddersydd en plate for han skalla og litt småfeite fyren i Norge med den ufattelig gode musikksmaken.

Platene tvillingene fra glohete California har hørt ekstra mye på er alle samlet under kategorien «Feelgood» i min usedvanlig uryddige og tidvis kaotiske platesamling. En Feelgood-avdeling bestående av blant andre Fleetwood Mac, Simon & Garfunkle, Eagles, James Taylor, Louden Wainwright, Randy Newman og Jackson Browne.

Jeg blir så glad av å høre på The Belle Brigades debutplate at jeg nå og da glemmer at smaken av hvitvin, sommer og Troika, tvinner min kritiske sans rundt lillefingeren. Når det er sagt. Bandets styrke ligger i deres store kjærlighet til popen og dens vesen. At de dyrker sine musikalske forbilder på en opplagt, men like fullt mesterlig måte gir også et kjempestort pluss i margen. De stjeler nemlig aldri, de har bare latt seg inspirere litt her og ganske mye der.

Etter å ha hørt plata flere ganger slår det meg at Barbara og Ethans største utfordring ligger i å slippe opp pedalen i ny og ne. Enkelte ganger, som for eksempel på de sterkt Fleetwood Mac-inspirerte låtene «Where Not To Look For Freedom» og «Lonely Lonely», tømmer de seg for så mye energi at de nesten glemmer å puste. Men bare nesten, for sistnevnte sitter fremdeles limt fast mellom ørene mine.

At«Shirt» og «Punchline» er så fine at jeg nesten får nervesammenbrudd, er bare med på å underbygge at The Belle Brigade er bellere en belst.

Er sommeren reddet?

Oh yeah!