Plateanmeldelse: Juni Habel – «Carvings» (album, 2023)

 Juni Habel kritikerroste debutalbum, «All Ears», kom i november 2020, og nå, ved inngangen til 2023, sitter vi altså her med den stillfarende og nydelige oppfølgeren «Carvings». Musikken befinner seg fortsatt i et akustisk, forsiktig folk-landskap, men detaljrikdommen er mye større på den nye skiva, og det kler Habel.

Habels melankolske, og inderlig vakre, musikalske prosjekt, er et familieanliggende. Mann, bror og onkel er musikere på plata. Det er for så vidt ikke unikt i musikkverdenen, men sjelden har vi hørt et mer vellykket familiært samarbeid.

De personlige og nære låtene framføres lavmælt, instrumenteringen ditto, men uttrykket er likevel rystende sterkt, ikke minst på førstelåten, «Rythm of the Tides». Et anstrøk av øst-europeisk strengelek er også til stede. Tekstene er like personlig som musikken, mange av sangene handler om tapet av et kjært familiemedlem. Sangene har et nostalgisk preg, der vemod og håp går hand i hand.

«Little Twirl» er et av platas sterke kort. Det spilles gjennomgående riktig så fint på kassegitaren både her og på andre spor. Den lett jazzete stilen sender tankene til Kings Of Convenience. Andre inspirasjonskilder er artister som Vashti Bunyan, Jessica Pratt og deres like. Her til lands blir kanskje Ane Brun den nærmeste å sammenlikne med, men Habel står støtt på egne ben og oppleves som 100% autentisk.

Vokalen til Habel får være kledelig i front på hele plata. «Chicory» er et annet høydepunkt, smakfullt krydret med klokkespill og… leirgauk(!?). Sistelåten «I Carry You, My Love», er sår og vakker og setter et verdig punktum for denne plata, og for denne delen av sorgprosessen. Sjekk også albumomslaget, et foto av Habel på tur ned trappa foran det gamle huset med sin bestemor i vinduet i andre etasje. Vakkert.

Juni Habels sterke uttrykk og integritet lyser på «Carvings». Atmosfæren og lydbildet gjør det til et tidløst album. Skiva kunne vært lagd i hvilket tiår som helst.

Det er nærmest oppsiktsvekkende, men resultatet er at Habel, med enkle virkemidler, har lyktes med å lage et album av internasjonalt format.

Foto: Koke plate (promo)