Sist helg var det konsert med det uhyre lovende pønkbandet Hastwerk. Popklikk var naturligvis til stede og dokumenterte begivenheten.

Vi var til og med så heldige å få snakke med vokalisten som var ekstremt ettertraktet etter den unike giggen.

– Hvor gode er dere, sett i verdensmålestokk?
– Det synes jeg er veldig vanskelig å svare på, siden det ikke finnes noen andre band vi kan sammenlikne oss med. Men det vi gjør er sannsynligvis på nivå med det Twitter har oppnådd i kommunikasjonsverdenen. En musikkrevolusjon med andre ord. Vårt slagord er da også «Hastwerk – musikkbransjens svar på Twitter!».

–  Hvorfor det?
– Fordi ingen av sangene våre er lengre enn ett minutt og 40 sekunder lange. Vi forsøker å få presset noen av dem under minuttet, men der sliter vi litt fordi refleksene begynner å bli treige.

– Ja, for dere er absolutt ingen ungfoler?
– Man er så gammel som man føler seg! Det er riktig at vi begynner å dra på årene, derfor de korte lårene og enda kortere låtene. Vi blir dødsslitne hvis vi spiller lenger enn to minutter i strekk. Dessuten er det jo slik, i vår moderne tid, at publikum er blitt nokså rastløse. Klarer vi å fange oppmerksomheten i mer enn halvannet sekund, er vi såre fornøyde.

– Hvorfor egentlig Hastwerk?
– Vel, vi hadde ekstremt dårlig tid da vi dannet bandet. Jeg skulle innom Spisdegslank.no, den kjente internettbutikken på Skedsmo, men den var stengt. Derfor ringte jeg gitaristen med de siste slantene på kontantkortet. Jeg var kort og konsis: «Vi danner band!» Han svarte: «Ja vel». Jeg sa; «Du bestemmer navn. Jeg klarer ikke tenke, fordi jeg er så sulten!» Han svarte «Ja vel.» Etter to minutter ringte han meg opp og nærmest ropte: «Jeg har det – vi kaller oss Lastwerk!» «Du mener Hastwerk?» spurte jeg. «Ja, ja – Hastwerk Lastwerk, samma det da!».

Etter denne lange utredningen trenger vokalisten å trekke pusten, og vi funderer på hvorfor det egentlig var så få folk til stede på konserten. Men før vi får spurt – det er som om vokalisten værer at det nå kommer et kritisk spørsmål – så føyer han til: «Jeg droppet den slankebutikken. Etter å ha startet i bandet har jeg gått ned syv kilo siden nyttår. Magen bare fortsetter å rase innover. Det er skikkelig fett!»

Popklikk skal til å spørre hvorfor det var så få til stede og hvorfor publikum stod 100 meter unna scenen, da vokalisten skriker og peker: «Forbanna jævler! De rapper tusenkronersmikken min.!!» Popklikk stirrer i retning scenen, men ser ingen i nærheten av mikrofonstativet. I mellomtiden har vokalisten lukket munnen lynkjapt og står med et fåret lite glis og ser ut i luften.

– Hva skjedde? spør vi.
– Hva mener du? spør vokalisten.
– Hvor er tyvene?
– De var lynkjappe, må ha forsvunnet bak scenen, mumler Hastwerks frontfigur mens han kremter litt.
– Du har vondt i halsen? spør vi.
– Hva mener du? spør han, igjen.
– Du hoster litt og så ser det ut som du suger på noe, sier vi, mens vi gløtter bort på vår egen godtepose som for noen minutter siden var fylt til randen med rosa godsaker.
– Ja, litt vondt i halsen. Tar på å være vokkalist i pønkeband vettø! sier han og slår oss såpass hardt på skulderen at vi senere kommer til å banne over det blå merket.
– Var det noe mer du ville vite? spør vokalisten etter noen minutters stillhet.
– Egentlig ikke. Alt er relativt uklart.

– Du lurer kanskje på hvorfor det var så få her? Det har seg sånn at vi ikke er så glade i folk. Eller; de skal være spesielt utvalgte. Vi la ut en melding på Face om at vi kom til å ofre sauer på scenen, noe vi selvsagt ikke gjør. Siden dette er en familiefestival så har muligens foreldrene holdt onga hjemme. Du vet, vi er som en av de platesamlerne i «High Fidelity»: Hvis for mange digger oss, så mister vi interessen. Vi skal være litt eksklusive lissom…

– Ja vel, svarer vi, og forsvinner bortover mot t-banen.

En fotnote: Enhver beskyldning om at Popklikk ikke følger presseetiske regler og stadig promoterer egne skribenter er med dette bestemt avvist. Hvis dere skulle ha et problem med det personlige blogginnlegget fra vokalisten i Hastwerk er det bare å sende en twittermelding. Men husk, aldri mer enn 140 tegn.