«Billion Dollar Babies»

«Billion Dollar Babies»

Okai, så var’n litt klin kokos, den godeste Alice Cooper, da han herjet som verst på 70-tallet.

Men at budskapet nådde fram er det ingen tvil om. Et budskap som kan være med på å friske opp virkeligheten i en påskehøytid der treenigheten og påskeharen har en lei tendens til å tilrive seg makta.

Selv tilbrakte jeg et par-tre påskeferier på 70-tallet med å digge Alice-klassikere som «Elected», «No More Mr. Nice Guy», «I’m Eighteen», «Under My Wheels», «Be My Lover» og «Schools Out», de to førstnevnte fra bestselgeren «Billion Dollar Babies».

Da jeg her forleden trakk fram vinylversjonen av nettopp «Billion Dollar Babies», ble jeg så positivt overrasket at hjernen min febrilsk begynte å sende meg minnekort fra min forgyllede fortid.

Jeg hadde nemlig helt glemt at Alice Cooper, som for mange assosieres med hardrock, først og fremst lagde tradisjonelle rockalbum med bøttevis av gode melodier, noe «Raped and Freezin’»  fra nettopp «Billion Dollar Babies» er et utmerket eksempel på. Veien fra Alice til Cheap Trick og New York Dolls, som ganske snart tok over, var med andre ord relativt kort.

Fordi Alice Cooper var alle foreldres skrekk, hjalp det ikke akkurat at han lot giljotinen kappe av seg hodet i tide og utide da bandet reiste rundt med The Billion Dollar Baby Tour. Jeg husker godt at han skremte vettet av en hel foreldregenerasjon på en måte som fikk kompisene mine og meg  til å glise fra øre til øre. Tanken på at kombinasjonen av horror-effekter og fet musikk traff tidsånden og skolegårdene med en kraft som fikk tensingkor verden rundt til å skjelve i skjørtene, gjorde oss bare enda blidere.

Når det er sagt.

Om ikke Alice Cooper og vennene hans hadde blitt tatt under vingene av Bob Ezrin, ville bandet neppe nådd opp i mengden av rockband som herjet i USA tidlig på 70-tallet. Alice hadde med andre ord en aldri så liten dose griseflaks da han traff mannen som senere i karrieren ga seg i kast med Pink Floyds «The Wall».

Eller kanskje det var den godeste Bob som hadde flaksen til grisen da han møtte Vincent Damon Furnier aka Alice Cooper i Detroit sånn cirka 1970?