973DD2B8-82C8-4188-8963-128087543B31I dag er det 48 år siden Lou Reed ga ut «Transformer» (1972).

Tekst: Martin Johannessen

Plata er spilt inn i Trident Studios i London med både David Bowie og Mick Ronson som produsenter. Begge var fans av Velvet Underground og hjalp Lou Reed til å nå stjernestatus med denne plata.

Solodebuten som kom ut i april samme år hadde ikke vært noen suksess, men nå ville Bowie hjelpe til:

“Jeg ville virkelig at han skulle få det til og at dette skulle bli et minneverdig album som folk ikke ville glemme,” sa David Bowie.

Som sagt, så gjort. Plata ble en stor suksess! «Transformer» inneholder noen av Reeds mest kjente sanger; «Walk on the Wild Side», «Perfect Day» og «Satellite of Love», og sørget for at han ble en internasjonalt kjent artist.

«Transformer» består for det meste av nye sanger, men også noen som hang igjen fra tiden i Velvet Underground. For eksempel skal «I’m So Free» ha blitt spilt under Velvets konserter på Max’s Kansas City sommeren 1970.

Både Bowie og Ronson bidrar som musikere på plata også. Lou Reed er kreditert som låtskriver på alle låtene, men rykter sier at «Wagon Wheel» egentlig er skrevet av David Bowie.

Særlig Mick Ronsons bidrag er formidabelt. Han er med-produsent, arrangør og musiker (gitar, piano, koring).

«Vicious» er første låt ut og tredje single. Ifølge Lou Reed er det Andy Warhol som var inspirasjonen: «He said, ‘Why don’t you write a song called ‘Vicious’. ‘What kind of vicious?’ ‘Oh, you know, vicious like I hit you with a flower.’ And I wrote it down literally.»

«Andy’s Chest» har også med Andy Warhol å gjøre. Den handler om da Valerie Solanas skjøt Warhol i brystet i atelieret til kunstneren.

«Perfect Day» er en av verdens fineste melodier i mine ører. Den var dobbel A-side til “Walk on the Wild Side”. Det er Ronson som står bak strenge-arrangementet og spiller piano på låta. Og det er Trevor Bolder som spiller trompet! Noen hevder den handler om heroin-avhengighet, men det stemmer ikke ifølge Reed selv:

«No. You’re talking to the writer, the person who wrote it. No that’s not true [that the song is about heroin use]. I don’t object to that, particularly…whatever you think is perfect. But this guy’s vision of a perfect day was the girl, sangria in the park, and then you go home; a perfect day, real simple. I meant just what I said.»

«Hangin’ ‘Round» er en ganske typisk Reed-låt. Noen få grep, fortellende tekst, men med mange fine detaljer hvis man gidder å høre etter.

«Walk on the Wild Side» var første single fra plata og ble straks en suksess over store deler av den platekjøpende verden. Selv om den ble en stor hit ble den sensurert både her og der. Lou Reed tenker at den kan bli en fin tekst på gravsteinen:

«I know my obituary has already been written. And it starts out, ‘Doot, di-doot, di-doot…’»

Ronnie Ross spiller saksofon. Det var den samme mannen som lærte Bowie å spille da han var barn. Den fine koringa kommer fra vokaltrioen Thunderthigs.

Side 2 åpner med «Make Up», en fin og rolig låt hvor du pussig nok hører Herbie Flowers spille tuba. Ikke akkurat et vanlig instrument i rocke-sammenheng, men helt naturlig her. Flowers hadde tidligere spilt med folk som Elton John og Bowie.

«Satellite of Love” var den andre singlen fra plata. En fantastisk bra låt, men nådde ikke opp på listene. Låta ble skrevet noen år tidligere fra tida i Velvet Underground.

Det er Bowie og Thunderthigs som står for den fine koringa. Reed var veldig fornøyd: “He has a melodic sense that’s just well above anyone else in rock & roll.”

Trevor Bolder spiller trompet igjen, Flowers spiller tuba, Mick Ronson spiller piano og selveste Klaus Voormann spiller bass.

“Wagon Wheel” er nok en fin låt på en veldig god plate. Jeg liker spesielt godt den kule riffinga til Ronson, enkelt og greit og veldig kult.

“New York Telephone Conversation” er en av låtene som også ble spilt live av Velvet Underground. Med sine 1:34 er det den korteste låta på plata. Jeg har alltid likt denne ganske godt av en eller annen grunn.

“I’m So Free” var også en gammel traver, eller kanskje ikke en traver, men en gammel låt. Ronson riffer kult på denne også. Man tenker kanskje ikke så mye på at “Transformer” er en glam-rock-plate. Men det er den og denne låta er et godt eksempel.

Også “Goodnight Ladies” har vært å finne på settlista til Velvet. Også her er det litt tuba å høre og litt sløy saksofon. En fin avslutning, men ikke blant platas beste.

Til tross for at det er hele 11 låter på plata tikker den inn på ca. 36 minutter. Kort og grei, med andre ord.

“‘Transformer’ still sounds startlingly fresh, free from many of the clichés that taint other similarly minded records of the period,” skrev Pitchfork.