Etter at vi høyst overraskende slapp første episode av «Vinylpreik» i forrige uke, har det oppstått en seerstorm. Vi har holdt oss fast for å ikke blåse i ælva ved siden av «studio».

Først og fremst dreier det seg om at Popklikk-fantastene, som vi selvsagt elsker, krever å se (ikke bare høre) duoen bak den geniale podcasten. Det er klart det er nokså uvanlig med seerstorm i et program kun fylt av lyd, men det finnes egen ingen grenser hvor hva vi i Popklikk greier!

Derfor har vi hastet av gårde for å få på plass Vinylpreik nummer 2; Øya Special, fortsatt med lyd som fremste drivkraft.

Øya-festivalen – som aldri burde ha fått navnet Øya, det berører vi da også i Vinylpreik – har for tiden hegemoniet i Oslo når det gjelder musikkfestivaler. En gammel traver som Norwegian Wood – som heller aldri burde ha hatt det navnet, det berører vi også i Vinylpreik – er nesten radert ut i år.  Over Oslo (på toppen av Grefsen) seiler opp som en stor utfordrer – et tema vi slett ikke berører i Vinylpreik – ennå.

Men denne uken er det altså Øya. Vi omtaler artister som allerede har spilt, men også musikere som skal i ilden i løpet av langhelgen. Denne gangen har vi fått streng beskjed av redaktøren vår – bedre kjent som Redaktøsen – at vi må roe ned og etablere et større fokus på musikk. Hun ble dødssliten av å lytte til den første utgaven.

Vinylpreik 1: Ikke bare tull og tøys

Her er «Vinylpreik nummer 2 – Øya Special»: