F9ADB720-C5EA-4A9F-A928-F5C0E8D569C0Popkick er smakebiter og omtaler av nye plater eller låter det er flaut ikke å kjenne til – omhyggelig kuratert av Popklikk, redaksjonen med landets overlegent beste musikksmak. Sjekk ut spillelista nederst i saken!

Caitlin Rose: «Cazimi» (album, 2022)

Ni år etter sitt forrige album, kritikerroste «The Stand-In», er endelig Caitlin Rose tilbake med sitt fjerde utgivelse, «Cazimi». Hvorfor det tok så lang tid vet jeg for lite om, men en ting er helt sikkert – «Cazimi» fortjener minst like mye oppmerksomhet som forgjengerne.

På «Cazimi» har Rose beveget seg en smule bort fra countrymusikken og over til et musikalsk landskap der inspirasjonen fra både pop og rock skinner sterkere enn på hennes tidligere utgivelser.

Plata åpner med knallsterke «Carried Away», der tankene flyr til The Velvet Underground-klassikeren «Sweet Jane». Neste låt ut, stilige «Modern Dancing», er ikledd en produksjon der trommer, el-gitarer og synth driver låta framover. Deretter følger platas kanskje beste spor, «Gettin It Right», en deilig countrylåt skrevet sammen med Courtney Marie Andrews, som selvfølgelig også bidrar med nydelig vokal.

Og slik kunne jeg fortsatt, for «Cazimi» er et sjeldent godt album fylt til randen med glimrende og svært iørefallende musikk der de tre ovennevnte låtene, «Nobody’s Sweetheart», «Lil’Vesta», «Black Obsidian» og «Blameless» skinner ekstra sterkt. (Espen A. Amundsen)

Veps: «Oslo Park» (album, 2022)

De fire unge damene i Veps, Maja Beitrusten Berge, Laura Dodson, Helena Mariero Olasveengen og June Urholt, har kommet inn fra Oslofjorden som et friskt pust de siste par årene. Første tegn til at noe var på gang fikk vi med EP’en «Open The Door» i 2021. Da var jentegjengen 17 år gamle. Singelen «UFO» som kom ut tidligere i år fikk en del fortjent oppmerksomhet. Veps spiller skranglete indiepop med 90-talls estetikk og pønka attityde.

Sist fredag kom debutplata, «Oslo Park». Personlig favoritt er fine «A Show of Hands». Basslinja høres ut som noe Adam Clayton kunne spilt på 80-talletBandmedlemmene står for utsøkt koringlåten, og på hele skiva for øvrig. Sjarmfaktoren er utrolig høy på «Oslo Park». Det finnes en finfin musikkvideo til «A Show of Hands» som anbefales for alle som har glemt hvordan det er å være ung. «Ballerina (Norah)» er nok en sterk låt med sitt fine gitar- og pianokomp.

Herlig gjeng, dette her. Det spilles og synges med stor entusiasme og energi som smitter over på lytteren. Det lover godt for framtiden for norsk musikk. (Jon Erik Eriksen)

Field Medic: «grow your hair long if you’re wanting to see something that you can change» (album, 2022)

Field Medic er Kevin Patrick Sullivan fra California sitt musikalske prosjekt og «grow your hair…» er hans tredje utgivelse så langt. I motsetning til sine to første album, der Sullivan stort sett kun tok i bruk kassegitarer og en trommemaskin, har han denne gangen valgt å gå for et mer gjennomarbeidet lydbilde. Resultatet er et album der inspirasjonen fra folk og americana flettes sammen på en fin og mer gjennomarbeidet måte enn tidligere.

Tekstene, som er usedvanlig gode, er i all hovedsak svært emosjonelle og omhandler i stor grad eksistensielle temaer som ensomhet og utilstrekkelighet. Allerede etter de to glimrende åpningslåtene, «always emptiness» og «weekend», skjønner man at Sullivan er en fyr med mye på hjertet.

Godt hjulpet av Gabe Goodman, har Sullivan tryllet fram et nydelig og behagelig lydbilde som kler de stillegående og melodisterke låtene svært godt. Et lydbilde fylt med kassegitarer, piano, synth, trommemaskin, munnspill, steelgitar og enkle strykearrangementer.

Plata består av ni låter og takker for seg allerede etter 26 minutter og 38 sekunder. Noe som i min verden er mer enn nok, så lenge låtene gjør jobben. Noe de definitivt gjør, for «grow your hair…» er en av de fineste og mest rørende platene jeg har hørt på veldig lenge. En plate nesten uten svakheter, der usedvanlig vakre «i had my fun/back to start» på perfekt vis avslutter herligheten. (EAA)

Jade Imagine: «Cold Memory» (album, 2022)

Jade Imagine er et nytt bekjentskap fra Melbourne, Australia. Bandet er i stor grad Jade McInallys baby. Med seg har hun gitarist Tim Harvey, bassist Madeleine Lo-Booth og freelance-trommis Marcel Tussie (blant annet Rolling Blackouts Coastal Fever).

«Cold Memory» åpner med «I Guess We’ll Just Wait», en nydelig pandemilåt med George Harrison-gitarer og en uforglemmelig melodi. Faktisk minner låten ikke så rent lite om den fantastiske singelen, «Heaven», fra bandet LIV, som Lykke Li var med i en kortere periode. Men «I Guess We’ll Just Wait» står støtt på egne ben og kommer høyt på mine lister i år.

Resten av plata domineres av jevnt gode poplåter med McInally i front, sofistikerte arrangement og akustisk/analog instrumentering. Tittellåten, «Cold Memory» er et av skivas beste spor med sitt sterke refreng. Sjekk også den aldeles glimrende, «Get Light». Gitarist Tim Harvey har hatt hovedansvaret i produsentstolen, og der klarer han seg godt.

Jade Imagine er nok et glimrende australsk popband, et av mange i rekken, og et godt eksempel på at Australia kan matche hvilket kontinent som helst når det kommer til å lage god popmusikk. (JEE)