Dagens ungdom

Popklikk har skikkelig trua på Dagens Ungdom.

Bandet med det friske navnet henter nemlig inspirasjon fra en arkaisk tid da The Smiths, Talking Heads, Felt og Roxy Music fremdeles var hot shit!  Har Popklikk snakket med bandet som for kort tid siden slapp sin debutsingel? Seff har vi det!

– For uinnvidde; hva er bakgrunnen for bandnavnet?

– Vi fikk det i gave av en ung dame i en kafé. 

– Hvordan vil dere beskrive musikken dere lager?

– Som enkel, ryddig gitarpop.

– Er dere enige i at dere nå og da høres ut som en norsk variant av Talking Heads?

– Takk, det er jo en stor kompliment. Vi nekter ikke for det. 

– Plukk ut to låter dere har skrevet som dere er spesielt fornøyde med.

– Vi er akkurat like fornøyde med alle låtene, men «Nedi Havet» og «5:15″ er mer gjennomarbeidet akkurat nå siden de nettopp er gitt ut.

– Fortell hvordan ”Nedi havet” ble en realitet.

– Det begynte med et gitartema, så kom basslinjen. Alt kom i grunnen på plass ganske fort i løpet av en øving. Melodien ble på et tidspunkt skiftet ut.

– Når og hvordan dukker låtene opp i hodene deres?

– Den som visste det. Plutselig er de der, eller i hvert fall den bærende idéen. Det kan være et gitarriff eller basslinje. Noen ganger en lengre akkordprogresjon med melodi. Låtene som helhet blir arbeidet fram av alle på øvinger og tekstene blir som regel presset frem av tidsfrister. 

– Hva slags musikk hører dere på nå for tiden?

– Alt mulig, alt som er bra. Connan Mockasin, “Next stop Soweto” (samlealbum), T-Bone Burnett, The Balfa Freres, The Bats… 

– Hvem er tidenes tøffeste vokalist?

– Bill Monroe, Miriam Makeba, Roy Orbison, Morrissey. Skamløst, men kontrollert og rett frem alt sammen.

– Velg ut tre album som har betydd mye for dere.

– The Go-Betweens: “Liberty Belle and the Black Diamond Express”. Dette mener vi er et av tidenes beste album. Lyden, melodiene, harmoniene og tekstene sitter så sinnsykt godt sammen. Ekstremt gode pop-låter, rett og slett.    

Talking Heads: ”77”. Det er litt som med en del folkemusikk, alle medlemmer av ensemblet gjør sine enkle, upretensiøse, men ekstremt virkningsfulle greier og til sammen blir det dynamitt. Og her toppes det hele med David Byrnes virtuose vokal. Vil trekke frem Tina Weymouths bassspill som en stor inspirasjon. 

Donald Fagan: ”The Nightfly”. Vi liker glætt også. Donald Fagen er uovertruffen sånn sett. Ferdig med den saken. Dette mener halvparten av bandet, i hvertfall…. 

Alle albumene er hørt i filler av noen eller alle i bandet. Det er mange som kunne kommet med på listen, men disse har nok hatt en spesiell betydning for musikken vi spiller i D.U.

– Fred Perry eller Katy Perry?

– Fred Perry så klart, tennisens siste gentleman. 

– Hvordan oppleves det å bli intervjuet av en gamlis som meg? 

– Aldeles fabelaktig!