8C55C3F1-0557-415F-98EA-E371655B32B1Plateanmeldelse: The Panhandlers – «The Panhandlers» (album, 2020)

«Lately I’ve been thinking , I could leave this town
Cut back on my drinking, stop this running around
Playing songs ‘til after midnight, and staying up til dawn
But there’s something in the dust and wind that keeps me hanging on and I never thought I’d live to see the day I’d say ‘Goodbye’
I ain’t crying, That’s West Texas In My Eye»

Ja, slik begynner The Panhandlers nye plate. Er du klar for ny og flott countrymusikk, heng på! Dette er kanskje ikke nyskapende. Plata høres fin ut ved første lytt, og man kan kanskje mistenke at den har litt lite motstand å by på. Jeg har likevel satt den på igjen og igjen og koser meg virkelig med selve historiene enten den musikalske innpakningen er flotte ballader eller litt høyere tempo. Når alt kommer til altt; det er da ikke mye som slår steelgitarer, banjo, gitar, slaginstrumenter, dobro og heftig fele?

I oktober I fjor sendte William Clark Green, Cleto Cordero, Josh Abbott og John Baumann ut en melding om at de hadde dannet en ny gruppe, The Panhandlers. Alle fire er godt etablerte musikere med andre prosjekter, så kall dem gjerne en supergruppe. Jeg kjenner ikke forhistorien til guttene, så foreløpig lar jeg fortid være fortid. Opprinnelig skulle det blitt en coverplate, men låtskriverkreativiteten blomstret. Før de visste ordet av det hadde de laget en full plate med egne låter.

The Texas Panhandle er en region nord i West Texas. Det er nærliggende å tenke seg at gruppa «The Panhandlers» både i gruppenavn og på enkelte av låtene spiller på den dobbelte betydningen av panhandle/panhandler, ord som har både med grensetrakter og tigger å gjøre, uten at jeg skal utgi meg for å være ekspert her. Det spekuleres også om det er opphavsmessig sammenheng mellom ordene, leser jeg etter å ha googlet litt.

Mange flotte musikere har kommet fra The Texas Panhandle, Buddy Holly, Terry Allen, Waylon Jennings, The Flatlanders med flere. Bandet uttaler at låtene forteller historier fra landsbygda som mange har levd og hørt. Utgangspunktet er West Texas —mange av låttitlene levner lite tvil om det — men tanken er at historiene skal gi gjenklang og kunne reflektere både utfordringene og velsignelsene i utkantstrøk mer generelt.

Jeg har aldri vært i området selv, men historiene danner nokså umiddelbare bilder. Hør selv, og opplev at mulighetene til å reise langt av sted fortsatt er til stede i disse korona-tider, om så bare i tankene. Åpningslåten «West Texas In My Eye» setter umiddelbart tonen. Rett og slett en herlig låt. Fine låter følger. Fjerde låt, «Panhandle Slim», med sin James Taylor-aktige vokal, er en favoritt hos meg:

«Just like horses need water and cotton needs rain,
cowboys need, love or they’ ll drive you insane.
It sure get’s lonesome here out on the plains and it hurts to cry with dry eyes
But if you ever see him, he’ll tell you that he’s doing fine»

Men det er egentlig unødvendig å plukke frem enkeltlåter. Bli med på en reise til West Texas, du også.