Se å få dem opp, Bob Walkenhorst & regnmakerne er tilbake. Det er et kvart århundre siden det norske publikummet stormet scenen på rockeklubben Sardines i Oslo til rytmene av «Big Fat Blonde», «Let My People Go-Go», «Downstream» og «Rockin’ At the T-dance».

(Foto: Wallpaperstock.net)

Problemet var bare at det kun var nordmenn som forelsket seg i bandet fra Kansas City. To beskjedne albumplasseringer på amerikanske Billboard 200 («The Rainmakers», 1986 – nr. 85, «Tornado», 1987 – nr. 116) ble etter hvert redusert til nyutgivelser kun i Norge på 90-tallet.

Rainmakers ble de ultimate «Norgesvennene».

I 1990 opplevde jeg hvor lunkne amerikanerne var når det gjaldt dette strålende bandet. Jeg studerte i hjertet av USA (Indiana), og vi hadde kjøpt billetter på et middels råttent utested kalt Jake’s. Over halvparten av de fremmøtte var norske studenter, som riktignok tyllet i seg nok til å skape skikkelig stemning. Men flere enn 50 mennesker var det nok ikke til stede…

Et klipp fra Finland i 1988 gir et godt innblikk i hvor kult dette bandet egentlig var.  Det dreide seg om ukomplisert rock’n’ roll og til tider hysterisk morsomme og satiriske tekster i stjerneklassen, fremført av en vokalist med en meget særegen stemme.

Bob Walkenhorst forteller selv hvordan det var å reise gjennom det europeiske kontinentet på den første turneen. Det var like etter utgivelsen av den knallsterke debutplaten, og bandet hadde helt mistet trua da de nådde Oslo like før jul i 1986:

– La oss bare bli ferdig med dette, så vi kan dra hjem, sa bandmedlemmene til hverandre.  De hadde ikke regnet med at Musikkpolitiet i musikkbladet Beat og en anstendig mengde musikkinteresserte i Norge var blitt helfrelste:

«…And then we got to the club, and it’s a madhouse! Too crowded, it’s hot, the stage is only this high off the ground, people are falling onto the stage,and they obviously knew all the songs. So we’re like wow, Norway knows us! Norway likes these songs! So that was the start of a beautiful love affair.»

Likevel er det ikke denne opplevelsen som Bob Walkenhorst setter aller høyest av de mange Norges-besøkene. De to konsertene på Kalvøya (1988 og 1990) er hans beste minner gjennom tidene. Det å bli nevnt i samme setting som Bob Dylan og gå på etter Midnight Oil var veldig spesielt for dem, sier Walkenhorst i det samme intervjuet.

Det er likevel en undervurdering å hevde at det kun var musikkfans i delstaten Missouri (eller var det Kansas?) og Oslo som brydde seg om bandet.

«Let My People Go-Go» klatret opp på Topp 20-listen på de britiske singellistene. Bandet fikk spilletid i musikkprogrammene «Top of the Pops» (BBC) og «The Tube» (Channel 4), i tillegg til liveopptreden på  MTV Europe. Bandets navn ble fremhevet på flere europeiske festivaler mot slutten av 80-tallet, inkludert Roskilde. Da Rainmakers trakk seg tilbake (for første gang) i 1990 hadde de gitt ut fire album og solgt over 500.000 eks.

Verken Let My People Go Go eller Big Fat Blonde var helt nye sanger da de kom ut på plateselskapet Polydor i 1986. Rainmakers hadde nemlig en fortid som trioen Steve, Bob, & Rich. Bandet ga ut sin eneste plate i 1984, en vinylskive de kalte «Balls». Her finnes Bob Walkenhorst i en ung utgave, hamrende løs på et stakkars trommesett. Vokalisten fikk heldigvis avløsning på trommer da bandet signerte platekontrakt i 1986.

Men i mars/april returnerer altså Rainmakers til Norge. Og det blir ikke kun Oslo bandet besøker denne gangen. Både Drammen, Trondheim, Bergen, Skien, Fåvang og Orkanger får servert en god dose rock’n’ roll med snert. Med Mark Twain og Chuck Berry som to av de mest prominente kunstnerne i delstaten Missouri, har Rainmakers en solid arv å forvalte, både innenfor sjangeren ironiske  tekster og klassisk rock.

Bandet kommer til å spille debutplata i sin helhet, og i mars blir det ny plate som heter «25 ON». I tillegg vil de være å finne på NRK P1s Herreavdelingen (24. mars), med eks-Det Nye-journalist Yan Friis og Lyn-tilhenger Finn Bjelke som programledere.  Tre av de fire medlemmene i den originale Rainmakers-besetningen er med på turneen. Den eneste som mangler er sologitarist Steve Philips som er aktiv i det irsk-amerikanske bandet The Elders. Han erstattes av Jeff Porter som Walkenhorst har turnert rundt med de siste årene, inkludert en konsert på John Dee i Oslo i 2010. Mottakelsen duoen fikk på turneen var sterkt medvirkende til gjenforeningen, sier Walkenhorst i et intervju med Musikkbloggen.no.

Her er (den foreløpige) turnélisten:

25. mars:  Katakombene, Skien
26. mars: Kvitfjell Pub, Fåvang
29. mars:  Rockefeller, Oslo
30. mars: Union Scene, Drammen
31. mars: Blæst, Trondheim
1. april: Orkdal MC-klubb, Orkanger
2. april: Madam Felle, Bergen

Og her er nok en påminnelse på hvorfor vi elsker bandet i Norge.