1EC92A1A-EDCB-4159-BA72-6431A3FE16F3I dag er det 55 år siden The Doors ga ut debutplata (1967) og slo gjennom med et brak.

Tekst: Martin Johannessen

Plata ble spilt inn i løpet av seks dager i Sunset Sound Recorders i Hollywood med Paul A. Rothchild som produsent. Han produserte de fem første plate til The Doors. Rothchild hadde tidligere jobbet med Crosby, Stills, & Nash og sørget for at de fikk platekontrakt. Han hadde også jobbet med artister som Tom Paxton og Tim Buckley.

1967 var på alle måter et fantastisk år for musikk. Veldig mange band debuterte på plate dette året: Jimi Hendrix Experience, David Bowie, Pink Floyd, The Velvet Underground, men The Doors var altså først ut med sitt fantastiske debutalbum.

«Alle» ville spille i band på denne tiden. Alle disse bandene ble startet i 1967: Blood, Sweat & Tears, Blue Öyster Cult, Chicago, Creedence Clearwater Revival, The Electric Flag, Fairport Convention, Fleetwood Mac, Genesis, The Hour Glass (med Duane og Gregg Allman), The J. Geils Band, Jethro Tull, Nazz (med Todd Rundgren), The Nice (med Keith Emerson), NRBQ, Procol Harum, REO Speedwagon, Santana, Sly and the Family Stone, Spirit, Status Quo, The Stooges (med Iggy Pop), T. Rex, Three Dog Night og Traffic.

Jeg synes fremdeles debuten til The Doors er deres beste, selv om platene som kom etterpå alle er bra. Særlig «Strange Days» har fått mange runder på spilleren min. Men det er noe med debuten som gjør den mer spesiell enn de andre platene.

«Light My Fire» sørget for at plata ble en suksess og nådde til slutt andreplassen på Billboard-lista i USA. Singlen krøp så vidt opp på topp 50 i England, men plata kom ikke på listene i det hele tatt. Faktisk kom den ikke inn på lista før 1991, da filmen Oliver Stone sørget for at The Doors-feberen steg over hele verden. Nå har plata solgt over 13 millioner eksemplarer.

Det var en relativt enkel produksjon. Plata ble spilt inn på fire spor: bass og trommer på ett, gitar og orgel på et annet, vokalen til Morrison på det tredje, mens det fjerde ble brukt som ekstraspor.

Det var jo som kjent ingen som spilte bass i The Doors. Ray Manzarek gjorde jobben med pedaler og tangenter på scenen, men de hadde likevel alltid med en bassist i studio. På debuten er det Larry Knechtel som spiller bass på fire av låtene, men han ble ikke kreditert på coveret.

Selv om Knechtel ikke er særlig kjent, er han likevel kjent fra The Wrecking Crew som har spilt med artister som Simon & Garfunkel, The Beach Boys, The Mamas & the Papas og selveste Elvis Presley.

Debutplata inneholder flere av de mest kjente låtene til The Doors; «Light My Fire», «Break On Through (To the Other Side)» og «The End». I 1969 sa Jim Morrison:

«Every time I hear [«The End»], it means something else to me. It started out as a simple good-bye song … Probably just to a girl, but I see how it could be a goodbye to a kind of childhood. I really don’t know. I think it’s sufficiently complex and universal in its imagery that it could be almost anything you want it to be.»

«The End» ble enda mer ikonisk da den dukket opp i  filmen «Apocalypse Now» i 1979.

«Break On Through (To the Other Side)» var første single, men ble ikke den suksessen de hadde håpet på. Gjennombruddet kom som sagt med «Light My Fire». Single-versjonen var bare 2:52, mens album-versjonen tikker inn 7:06. Album-versjonen er selvfølgelig den beste av de to.

Med klassikere og veldig gode låter side om side er det vanskelig å peke ut én låt som den aller beste. Men «The Crystal Ship» er en favoritt. Åpningen gir meg fremdeles gåsehud:

«Before you slip into unconsciousness / I’d like to have another kiss»

Det kan liksom bety alt mulig uten at jeg vet hva det betyr – og det gjør ingenting for låta er strålende. Jim Morrison er jo heller ikke kjent for å skrive opplagte tekster, mer for å skrive gode tekster. Og denne er et godt eksempel på det.

«Soul Kitchen» er en annen favoritt. Fet orgel-intro og gitaren til Robby Krieger er akkurat så seig som låta krever. Her er forresten Morrison mer konkret i teksten. Låta handler om Olivia’s i Venice Beach, en såkalt «soul food»-restaurant. Morrison var ofte der i sene nattetimer og måtte «kastes» ut. Derav teksten: «»let me sleep all night, in your soul kitchen».

Men alle låtene er jo bra på denne plata og helheten er helstøpt og viste verden et band som absolutt fortjente den massive oppmerksomheten de skulle få. Plata er selvfølgelig med når verdens beste plater skal kåres. Og på min liste har den plass på topp 10.

Den fine dokumentaren “The Doors: When You’re Strange” ligger på NRK TV. Anbefales: https://tv.nrk.no/program/KOID21001121