Razika!!

Razika!!

Godt hjulpet av singelen «Vondt i hjertet» markerte jentene i  Razika seg for alvor for det norske folk.

En singel som ble fulgt opp av det mye omtalte og kritikerroste debutalbumet «Program 91″. Popklikk har pratet med Bergens-bandet om de viktige tingene i livet, som for eksempel hvordan det føltes å bli plukket ut til å varme opp for Arctic Monkeys da de nylig spilte i Skandinavia.

– Hva er bakgrunnen for bandnavnet?

– Navnet begynte som et kodeord mellom oss fire jentene da vi så en fin gutt på gaten med ”kul stil”. Det må nevnes at vi da var 14 år. Det ble for oss også det eneste rette å kalle bandet. Senere fikk vi vite at det faktisk betyr musikk på arabisk eller noe.

– Hvordan vil dere beskrive musikken dere lager?

– Det er en god blanding mellom indie, ska og pop. Vi har hørt mye på band som Arctic Monkeys, the Strokes, the Beatles, the Specials og ikke minst Program 81 og the Aller Værste fra Bergen og dette gjenspeiler seg kanskje litt i musikken. Samtidig er vi også veldig glad i fine koringer og harmonier.

– Forklar bakgrunnen til albumtittelen.

– «Program 91″ er både en referanse til bergensbandet Program 81 (fra 81) og så er vi jo født i 91 så vi synes det passet bra. Mye av tematikken i tekstene går ut på det å være ung.

 

 

 

 

Program 91

Program 91

 

 

 

– Hvorfor begynte dere å lage musikk?

– Vi kommer alle fra hjem der musikk har vært en viktig del av livet. Vi følte oss ikke forpliktet til å begynne og lage musikk, men vi hadde lyst til å prøve og se hva det kunne bli til. Ingen av oss kunne egentlig spille da vi hadde vår første bandøving i 2006, men siden den dag har vi opparbeidet oss visse tekniske ferdigheter og forståelse for hvordan man skal gå frem for å lage låter. Vi var alle veldig interessert i musikk og alle har musikalsk bakgrunn. Vi har også hatt musikkinteresserte foreldre, som både har oppmuntret oss til å spille og vært veldig støttende i forhold til bandet. Det føltes veldig naturlig for oss å lage musikk. Dessuten synes vi det var utrolig gøy, særlig det å spille sammen.

– Plukk ut to favorittlåter fra albumet.

– ”Eg vetsje” og ”Middelalder”. Vi åpner alltid settene våre med disse to låtene slik at ”Eg vetsje” går inn i ”Middelalder”. Det er alltid utrolig gøy å spille dem. Vi føler vi setter standarden for konserten når vi starter med disse. Tekstene passer også godt sammen, ettersom ”Eg vetsje” er ganske følsom, mens ”Middelalder” er tøffere, mer ironisk og humoristisk. Folk blir alltid enten litt flaue eller veldig revet med når vi roper på slutten av ”Middelalder”; ”Eg vil ligge her med deg for du e så jævla deilig!”

– Tre beste album gjennom tidene?

– I forhold til bandet må det bli ”Whatever people say I am, Thats what I’m not” av Arctic Monkeys. Dette albumet kom ut cirka på samme tid som vi begynte å spille selv, og det har betydd veldig mye for oss. Vi føler på en måte at vi kan identifisere oss litt med dem siden vi har litt samme bakgrunn. Vi har kjent hverandre siden barneskolen og begynte å spille sammen før vi egentlig kunne spille noe instrument. ”Is This It?” med The Strokes har også betydd veldig mye for oss, og det er en del Strokes-referanser i musikken vår. Til slutt må vi jo nevne ”Materialtretthet” som virkelig revolusjonerte vår holdning til musikk. Takket være The Aller Værste oppdaget vi en helt ny måte å skrive og lage musikk på. De har virkelig vært en tung inspirasjonskilde for oss.

– The Aller Værste eller Slits?

– Uten tvil The Aller Værste. Vi har egentlig aldri hørt på the Slits. Aller Værste er yndlingsbandet vårt så dette ble vanskelig å sammenligne.

– Madness eller the Specials?

– The Specials. Det er trommisen vårt sitt favorittband, og resten av bandet er også store fans.

– Blondie eller Vampire Weekend?

– Vampire Weekend. Blondie er kult, men for bandet er Vampire Weekend mer populære.

– Hva tenkte dere da Arctic Monkeys spurte om dere kunne varme opp for dem på deres skandinaviske konserter?

– Det var helt sinnsykt. Da vi fikk vite det var vi på Europa-turné med Kakkmaddafakka og satt backstage i Leipzig i Tyskland etter å ha spilt en ganske midt-på-treet konsert. Marie Amdam fikk en melding på mobilen fra Joakim, plateselskapmannen vår. Vi hoppet, hylte, skreik og grein. Vi var redd for å overdøve konserten til Kakkmaddafakka, men tror det gikk bra. Dette har vært en av drømmene våre siden vi startet i 2006, så det var veldig vanskelig for oss å forstå, og vi har ikke helt forstått det ennå.

– Hva slags forhold har dere til streamingtjenester?

– Det er kjempefint. Man kan ikke tjene noen penger på å selge musikk i Norge, i alle fall ikke på det nivået vi er nå. Det viktigste er jo at folk hører på musikken vår, uansett hvor de gjør det.

– Hva slags forhold har dere til MGP?

– Synes det var veldig gøy å se på da vi var små, og for så vidt nå også. Noen av jentene hadde som barn utrolig lyst til å melde oss på, med noen selvskrevne sanger. I dag er vi utrolig glade for at vi aldri gjorde det. Det hadde vært kleint om vi var gamle MGP-folk.

– Beste konsertopplevelse?

– Våre beste konsertopplevelser er uten tvil the Specials og Arctic Monkeys på Øya. Specials var utrolig bra live og trommisen fikk en vannflaske fra scenen.

– Favorittbok?

– Vår favorittbok i bandet er nok ”Hvite niggere”. Vi har veldig forskjellige smak når det kommer til både litteratur, film og musikk, men vi har noen fellesnevnere som for eksempel the Specials, the Aller Værste, og Arctic Monkeys. ”Hvite niggere” av Ingvar Ambjørnsen er en bok vi alle synes er godt skrevet, den er morsom og har en fin historie.

– Hva ville dere spurt Johnny Rotten om hvis dere hadde ham til bords?

– Om vi hadde møtt Johnny Rotten hadde vi spurt ham hvordan han fikk håret sitt til å se sånn ut. Han må bruke sinnsykt lang tid foran speilet.