Tidvis absurd bra

Tidvis absurd bra
Tidvis absurd bra

Etter en 12 år lang pause er endelig The Essex Green tilbake med ny musikk. Og jeg kan med begge hendene hevet høyt over hodet proklamere at deres nye album, «Hardly Electronic», er akkurat så skranglete elegant og melodiøst som jeg hadde håpet på.

De tre første låtene på plata, som alle ble sluppet som musikalske smakebiter i forkant av utgivelsen, er så måpende melodiøse og energiske at man nesten snubler av musikalsk lytteglede. Men det stopper selvfølgelig ikke der; så godt som alle låtene gir voldsomme utslag på lykketermometeret. På sitt beste er denne plata absurd bra!

Hver gang jeg hører på The Essex Green, er jeg hellig overbevist om at alle bandmedlemmene bor i en eller annen by i Storbritannia. At de sitter og snekrer låter i et lite studio omgitt av puber og fish & chips-sjapper. Grunnen til denne antagelsen skyldes at bandet i følge mine ører skaper musikk i det samme musikalske landskapet som erkebritiske band som Belle & Sebastian, Saint Etienne, Kirsty MacColl, The Lilac Time, Morrissey, The Clientele og The Divine Comedy.

The Essex Green
The Essex Green

Men den gang ei. Denne utmerkede gjengen lever sine liv i U.S.A. Noen av bandmedlemmene har sågar også vært medlemmer i det praktfulle orkesteret The Ladybug Transistor. 

På «Hardly Electronic» forsetter The Essex Green å lage småskranglete, melodiøs og usedvanlig sjarmerende kammerpop der bandets to vokalister, Sasha Bell og Chris Ziter, tilfører låtene både særpreg og variasjon.

Lydbildet, som krydres med alt fra snertne kassegitarer, nydelige harmonier, synthesizere og steelgitarer, til psykedeliske krumspring, fløyter, lettbente tangenter og tilbakelente blåsere, tilfører musikken en livsbejaende kraft det er klin umulig å stå i mot. Selv har jeg fått så dilla på de fleste låtene at jeg må ha minst en time påfyll hver dag. 

Å begynne og ramse opp favorittlåter gir lite mening; her er det bare å lytte på hele sulamitten. Om 14 låter er i litt overkant kan diskuteres, men faren for at bandet hadde plukket ut noen av mine favoritter, gjør at jeg umiddelbart begraver akkurat den tanken.


Publisert

i

, ,

av

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *