D3D1CBD3-22C4-42E1-847F-07FFFCA8B12APopklikk hørte usedvanlig mye på musikk i løpet av påsken. De nye skivene til Weyes Blood, Drugdealer og Lawrence Arabia fikk mye oppmerksomhet, men vi lyttet også usedvanlig mye på disse tre essene:

Sturgill Simpson: «A Sailor’s Guide To Earth» (2016)

Popklikk hevder med myndig stemme og fast blikk at Sturgili Simpson har laget et av beste country and soul-skiver i 2016. «A Sailor’s Guide To Earth» er nemlig så tettsittende og feiende flott at vi umiddelbart slenger favoritter som Southside Johnny, Mink DeVille, John Hiatt, Dr. John, Van Morrison, Lambchop, Johnny Cash og Lyle Lovett på bordet.

Måten Sturgill blander country med store doser soul og rock er tipp topp tommel opp. Det koker, spraker og pumpes blod når Sturgill slipper seg selv og bandet løs på menneskeheten. Blåsere og steelgitarer slåss om oppmerksomheten samtidig som Sturgills mørke stemme sender lytteren ut i et musikalsk landskap fylt med både lette steg og dramatiske vendinger.

Ron Sexsmith: «Carousel One» (2015)

På «Carousel One» kliner Ron Sexsmith til med et av sine beste album (som alltid). En plate proppfull med elskverdige melodier og tekster som til og med får oss til å trekke på smilebåndet.

At han stadig vekk sender tankene til Nick Lowe, som er som en husgud å regne i Popklikk-universet, er selvfølgelig et meget stort pluss. Likevel, gjennom flere år og mange skiver, er det ikke tvil om at Sexsmith har skapt sin egen sound og sin egen musikalske visjon.

Stemmen til Sexsmith er fremdeles varm og følsom, melodiene flagrer fremdeles rundt på lette vinger, og de stilfulle arrangementene knytter fremdeles pop, soul, rock og country sammen på en utmerket måte.

Dave Rawlings Machine: «Nashville Absolete» (2015)

Jøye meg for ei plate. Så inderlig vakker og så inni granskaugen gjennomført både med tanke på produksjon, tekster og spelling. Dave Rawling (og Gillian Welch) skaper musikk som trenger litt tid, men når det løsner…gud bedre!

Åpningslåta, «Weekend», er så suveren at man nesten blir religiøs, og teksten på det nesten elleve minutter lange tredjesporet, «The Trip», er en skikkelig «slik skal det gjøres, folkens». Med tanke på at «Short Haired Woman» og «Pilgrim (You Can’t Go Home)» også treffer midt i sjela og sender hjernen rundt på en 360 graders rundreise, er det bare å applaudere og sende gode tanker ut i universet.

Liker du Bob Dylan, Richard & Linda Thompson, Loudon Wainwright III og The Jayhawks, kommer du garantert til å smile fra A til Å etter å ha hørt «Nashville Absolete». God tur!