uptown-funk2Misforståelser kan føre til dårlig stemning i en musikkredaksjon. Også hos Popklikk.

– Hva er det du nynner på redaktøsen? Det er jo et altfor godt humør så tidlig på dagen.

Amundsen har dyttet i seg tre rosinboller til frokost og hviler ut på den dype, fiolette Popklikk-sofaen. Han får imidlertid med seg alt som skjer i redaksjonslokalene til Popklikk.

Akkurat nå er det ikke så mye.

– Jupp, stemmer det Espen Anders. Jeg har danset meg gjennom lørdagskvelden til Uptown Funk, det er en knallåt!

– Uptown girl? En schläger fra storhetstiden til Billy Joel på 8o-tallet. Er det en nyutgivelse, featuring Kygo? spør Amundsen gjennom det bustete, gråsprengte skjegget. Han kveler en gjesp og vet selvsagt svaret.

– Neineinei, Uptown FUNK! Låta til Bruno Mars og han derre Ronson-duden. Blir jo nesten en ‘guilty pleasure’ å innrømme det her inne, men den FUNKer som bare det.

– Funklåt som funker – hahaha, klink!! gliser Amundsen og plinger på det fiktive glasset, for å etterlikne favorittene i Nytt på nytt.

– At Ronson er kommet med noe nytt, er oppsiktsvekkende, siden han har vært død i noen år…

Plutselig dukker tredjemann opp fra under pulten. Herman B. har forsøkt å skru fast en løs stikkontakt. Himmelretningen på håret og det noe stive uttrykket tyder på at det ikke ble helt vellykket.

– Han virket veldig levende da jeg så ham i den videoen, responderer redaktøsen tørt.

– Mike Ronson døde for 22 år siden, gjentar Herman, denne gangen en smule skarpere i tonen.

– Ok, da er det vel sønnen dette her da, sier redaktøsen, nokså uinteressert.

– Du vet hvem Mike Ronson var? Herman B. gir seg ikke, tydelig ute etter å provosere.

– Ja, faren til Mark Ronson som spiller Uptown Funk. Redaktøsen er fullstendig logget av og drømmer om paraplydrinker i varmere strøk.

– Han var med på Spiders from Mars, goddamnit! Hva er dette for noe a’?? Er folk her helt ignorante?! Herman B. har kommet seg opp i knestående. Den rødlige fargen i ansiktet kler ham definitivt ikke.

– Det var jo David Bowie som drev med Spiders. Mulig far Ronson var med, men det er jo Bowies prosjekt, sier redaktøsen for å legge ballen totalt død

– Aaarg! Han var med på fem klassiske Bowie-album, spilte piano og gitar på Lou Reeds «Perfect Day». Mike Ronson hjalp John Mellencamp med storhiten «Jack & Diane». Han spilte gitar på Ian Hunters beste plate «You’re Never Alone with a Schizophrenic», var med Dylan på Rolling Thunder Revue-turneen. Han rakk til og med å produsere Secret Mission, bergensgruppa med Kjersti Bergesen, og dét kun et par før han døde av kreft.

Herman B. gisper etter luft. Han er helt tom.

– Kremt, sier Espen Anders fra sofaen. Han får null respons.

– Kreemt, sier han, denne gangen litt høyere.

– Hva er det for noe? Herman B. har fordypet seg langt ned i en Pondus.

– Du vet han heter Mick, ikke Mike?

– Nå er det nok!! Herman B. styrter bort til sofaen, setter den på skråkant slik at Amundsen faller i linoleumen med et smell og strener deretter ut i den kalde vårluften. Men ikke før han har klinket hodet i det altfor lave inngangspartiet, liret av seg noen saftige gloser og klint igjen døra med et brak, slik at den øverste delen faller av hengslene.

– You uptown pønk! roper redaktøsen halvhøyt etter ham.

Amundsen blir liggende i stabilt sideleie på gulvet og gumler på den fjerde bollen for dagen. Popklikk-redaksjonen er i gang med ukens dont.