Fordi Fredrikstad-bandet El Cartels «Fronteras» med letthet kan beskrives som et svært vellykket debutalbum, er det ikke vanskelig å anbefale alle platas elleve låter. Popklikk har snakket med en av bandets grunnleggere, Jørgen Hansen, om albumet, inspirasjonskilder, Tom «Øy» Skjeklesæther og hvordan musikken ble en realitet.

– Fortell litt om bakgrunnen for tittelen på plata?

– Fronteras, eller grenser, er synlige eller usynlige linjer som både skiller og definerer. Grenser forteller oss hvor et land slutter og hvor et land begynner. Men grenser er ikke bare barrierer, men også steder for utveksling. Hvor kulturer møtes og musikk blir født. Og det er i dette rommet mellom det kjente og det ukjente, El Cartel finner sin stemme.

– Fortell litt om prosessen og innspillingen av plata.

– Det har vært en lang prosess å komme hit hvor vi kan senke stiften ned i rillene på en vinylplate.Dette er låter vi har jobbet med i flere år. «Saguaro Heart» var den første låten som ble skrevet tilbake i 2019, og er grunnen til at Richard og Jørgen bestemte seg for å starte et band sammen. Det har også tatt lang tid å finne de rette musikerne, og vi er veldig glade for dagens line-up. Det er utrolig flinke folk alle sammen, og vi jobber bra sammen som et team. Albumet er spilt inn i to forskjellige studioer.

– Trommer er tracket etter følgegitarer i Athletic Sound, Halden og resten er tracket i City Life Studio i Fredrikstad, med produsent Magnus Abelsen. Magnus har gjort en fantastisk jobb med å sy sammen alle trådene til det som nå  har blitt et album vi er veldig stolte av.

– Hva er dere mest fornøyd med på «Fronteras»?

Vi er veldig fornøyde med at vi har tillatt oss å ha en veldig stor lekekasse uten så mange grenser/fronteras. Det er stor bredde og variasjon på låtene, samtidig som alt låter El Cartel.

– Plukk ut et par låter fra plata som dere er spesielt fornøyd med.

– Det var vanskelig! Vi er jo spesielt fornøyde med alle. Men tittelsporet «Fronteras» og «Adios Amarillo» er to låter som betyr mye for oss. 

– Hvilken av låtene på skiva ga dere mest motstand?

– Heldigvis sklir ting ganske greit når vi skriver låtene våre, men vi måtte gå en del runder med «Tres Avenidas». Her skjer det en del taktmessige morsomheter som det tok litt tid å få til å låte som vi ville. Men det var verdt jobben, synes vi. Ble en skikkelig snasen sommerlåt.

– Om det er mulig: Hvordan vil dere beskrive innholdet i tekstene på plata?

– Tekstene er basert rundt temaet den industrielle revolusjon i ville vesten. Der grenser ble til, og landet delt. Det handler om å miste seg selv, og finne seg selv. Men der mest opp til lytteren å tolke tekstene/historiene hvordan de vil. Det viktigste er å la det være åpnet for fantasien å ta tak i.

– Hvordan jobbet dere fram låtene og når og hvordan dukket de opp?

– Vi er tre-fire personer i bandet som ofte kommer med skisser og ideer som presenteres i plenum. Deretter settes alle hoder og hjerter i sving, og vi er alle med på å jobbe ideene til ferdige låter. Dette er en veldig morsom prosess som knytter oss alle mer sammen som kreative musikere. Det at vi alle er delaktige i låtskrivingen er nok hva som gjør at vi har stort vingespenn og mangfold i låtene våre.

– Er det noen artister eller kunstnere som har vært inspirasjonskilder for musikken på plata? 

– Vi har alle hørt på og ikke minst spilt masse forskjellig musikk opp gjennom årene, så vi er nok inspirert av mye forskjellig. Men vi henter mye inspirasjon fra ørkenlandskapet, kaktuser, mariachi, Morricone, spaghettiwestern, americana, country og latinamerikanske rytmer. Som dere kanskje hører, er musikken vår ganske så «visuell» og filmatisk, så vi ser nok for oss storslagne scener i hodene våre når vi føder nye låter.

– Hvordan havnet dere på legendariske New Noise? 

– Jeg vil tro de fleste har hørt om den legendariske musikkjournalisten og musikk-kjenneren Tom Skjeklesæther. Tom har hørt oss live ved et par anledninger tidligere, og gitt uttrykk for at han likte det han hørte. Så når plata var ferdig mikset, inviterte vi Tom til en gjennomlytting i studio. Han gynget rolig og konsentrert i takt med musikken, men sa ikke så mye… «Takk for lyttingen, vi prekas,» sa han og dro hjem til Halden.

– Så vi ble litt usikre på hva han tenkte om skiva.. men så gikk det et par dager og telefonen ringte. Det var Tom. «Hei! kan jeg få låtene deres brent på en cd? Jeg ble litt satt ut av det jeg hørte, så jeg vil gjerne høre det en gang til!» Og fra da har vi hatt Tom på laget. Han har hjulpet oss masse, og er grunnen til at vi havnet på legendariske New Noise, i samarbeid med Helge Westby og Grappa musikkforlag. Tusen takk, Tom!

– Plukk ut tre album du har hørt veldig mye på det siste året.

– Vi er så mange mann på dekk, og vi hører på musikk i de fleste sjangere, så dette klarer vi ikke å svare på… Derav bredden og mangfoldet.

– Er det et maleri, en bok eller en film du setter spesielt stor pris på, og i såfall: Hvorfor?

– Vi kan trekke frem filmen «No country for old men». En glimrende film med nesten ikke noe musikk, men masse visuelle godbiter. Veldig inspirerende for en gjeng musikkskapere fra Fredrikstad. Eller de gamle gode Sergio Leone klassikerne.

– Da forflytter vi oss inn i fantasiverden. Om du hadde fått muligheten til å være med i et band bestående av artister fra 60-tallet og frem til i dag; hvilke artister ville du hatt med deg, og hva slags musikk hadde dere tryllet fram?

-Oi! Hold dere fast! Hadde vært gøy å høre hvordan dette bandet hadde gjort ting: Lee Hazelwood, Ronnie Tutt, Paul McCartney, Manu Chao, Marc Ribot, Richard Manuel, Warren Ellis og Mark Lanegan. Vi skulle skrevet låter som ingen hadde hørt maken. Masse moll og melankoli.

– Et siste spørsmål: Hadde du en barndomshelt; og om så er tilfelle – hva var grunnen til det?

-Vi er alle enige om at det må bli MacGyver, for han kunne fikse alt. Tenk å han i crewet! Da kan du bare slappe av og alt hadde ordnet seg. Til og med å dra på turne med El Cartel. Et logistisk eventyr med 9 mann på scenen og alt for mange gitarer og utstyr.

-Takk for intervjuet, og vi håper dere vil følge oss på ferden videre. Nå er vi i gang med å skrive musikk til det «vanskelige» andre-albumet.

ÀNDALE!