I vår spalte «Ukens låt» velger Popklikk seg ut en perle fra de siste 70 år med pophistorie. Formålet er å velge ut sanger litt utenom allfarvei slik at våre mange lesere kanskje kan oppdage noen nye favoritter. Nederst i saken finner du en spillelista der låtene blir lagt inn etterhvert som de dukker opp her.

Ukens låt #73: Nils Lofgren – «I Came To Dance» (1977)

I russefeiringa er jeg ganske sikker på at Nils Lofgrens gnistrende livealbum, «Night After Night», var en av de platene som fikk mest spilletid. Og, jada, vi snakker på kassett. Låta «alle» ville høre var «I Came To Dance», en låt det svinger så mye av at vi garantert ramla av russebussen opptil flere ganger. 

For de fleste er muligens Nils Lofgren kjent som medlem av E Street Band og Crazy Horse, men for undertegnede har alltid soloartisten Lofgren vært en stor helt, og da spesielt på tampen av syttitallet og begynnelsen av åttitallet da jeg for alvor gravde meg ned i musikken hans inklusive bandet Grin. Jeg kan fremdeles kjenne på gleden som overrumplet meg en kalde formiddag i 1983 da jeg oppdaget at det nye albumet hans, «Wonderland», var utstilt i vinduet i platebutikken min i Gøteborg, byen jeg tilbrakte flere år i på åttitallet. Endelig var den her – hei lykke, takk skal du ha, ny ble jeg j****g glad – hurra! 

«I Came To Dance» var mitt første møte med Lofgren, og det var kjærlighet ved første lytt. Og siden den gang har jeg spilt låta så mange ganger at det umulig kan tallfestes. En låt fylt med så mye musikalsk overskudd, melodiøsitet, glimrende gitarspilling og en tekst fylt med så mye kjærlighet til musikkens vesen, at jeg fremdeles kjenner på lykkefølelsen hver gang jeg hører den. 

«Well, my manager kept tellin’ me / If I wanna be great / I’d better wise up /And sing my songs straight / I said: ‘Listen here fool, in order to survive / I gotta be my dirty self, I won’t play no jive’ / I came to dance /Yeah, I came to dance»