I vår spalte «Ukens låt» velger Popklikk seg ut en perle fra de siste 70 år med pophistorie. Formålet er å velge ut sanger litt utenom allfarvei slik at våre mange lesere kanskje kan oppdage noen nye favoritter. Nederst i saken finner du en spillelista der låtene blir lagt inn etterhvert som de dukker opp her.

Ukens låt #94: Iris DeMent – «Let the Mystery Be» (1992)

Ukens utvalgte låt er muligens topp10 låter om man ønsker seg en blanding av vidd, søken, nysgjerrighet og sunn fornuft. En ganske enkelt låt båret fram av Iris DeMents nesten overjordiske og særpregene stemme. Gud bedre, som hun synger, den godeste Iris!  

«Let the Mystery Be» er en av svært mange gode låter på DeMents fantastiske debutalbum «Infamous Angels». Et album som, mye takket være den jordnære og genuine stemningen, traff undertegnede så hardt da det landet i 1992, at blåmerkene fremdeles er synlige. Blåmerker med hjerter på.

Teksten er så til de grader varm, avvæpnende, inkluderende, sjarmerende, undrende og morsom at jeg blir like glad og oppstilt hver gang den dukker opp. En tekst, dyttet inn i et enkelt og melodiøst lydbilde, om livet her på jorden og hva som muligens skjer når vi reiser videre. Om vi i det hele tatt gjør det. Noe DeMent synger om på følgende brilliante og svært inkluderende vis: 

/Some say once you’re gone you’re gone forever and some say you’re gonna come back /Some say you rest in the arms of the Savior if in sinful ways you lack /Some say that they’re comin’ back in a garden /Bunch of carrots and little sweet peas /I think I’ll just let the mystery be/

Hva dæven skulle vi gjort uten mysterier, spør nå jeg. Men svar på hva mysteriene rommer, får vi neppe mens vi vandrer her på Moder Jord. Trøsten får bli Sokrates kloke ord om at det ikke er særlig fruktbart å frykte noe vi ikke vet noe om. Livet handler vel først og fremst om å leve både her og nå, og tillate oss å titte oss litt bakover samtidig som vi undrer oss over hva fremtiden muligens vil bringer.