Plateanmeldelse: Ole Kirkeng – «Cowboy Lie Detector Machine» (album, 2026)
32 år gamle Ole Kirkeng er et navn på alles lepper i disse dager. Vi kjenner han som vinner av Spellemannsprisen 2021, men også som studiomusiker for blant andre Louien.
Som ambisiøs ung mann dro Kirkeng til USA på slutten av 2010-tallet og bosatte seg der. Han studerte ved Berklee College of Music i Boston og var studio- og turnémusiker i en årrekke, blant annet som medlem i turnébandet til Courtney Marie Andrews. Ikke så lite imponerende, bare dét!
Under USA-oppholdet ga han ut EP-en «People and Places» i 2018. Vel tilbake i Norge kom først EP-en «Rocking Chair» (2021), som han altså vant Spellemannprisen med i klassen country. I 2023 kom debutalbumet «Still Not Lost».
Oppfølgeren, «Cowboy Lie Detector Machine», er et sjumilssteg i riktig retning; et album fylt med humor, selvironi, melankoli og ærlighet, som posisjonerer Kirkeng som en av Norges mest særegne låtskrivere og artister. Her har han for alvor funnet sin lyriske identitet og leverer gjennomarbeidete tekster. Musikalsk oser albumet av lekent overskudd.
Soundet er forankret i americana/country-rock, med elementer av indie, folk og jazz. Musikken gir assosiasjoner til artister som Father John Misty, John Prine eller Nick Lowe. Selv sier Kirkeng at han har ønsket å forene inspirasjon og opphav til vaskeekte nordicana, og det synes jeg at han har lyktes overmåte godt med.
Plata åpner med lap steel og klassisk country-komp i «Bare Minimum». Deretter får vi den hysterisk morsomme «Foreign Country Singer Blues», som bare må høres. Tittellåten løftes på sitt smakfulle arrangement og sparsomme instrumentering.
Tempoet tas ned noen hakk med den vare og fine «Margaritas for a Dime», det samme gjelder i grunnen mange av de resterende sangene på albumet, men det er også her jeg synes at Ole Kirkeng er på sitt sterkeste, som lavmælt formidler, nærmest som nordicanaens svar på Beharie. Sistelåten «Ordinary Dream» er et strålende eksempel i så måte.
Denne gangen har Kirkeng og kompani tatt turen til nabolandet og Rockbonden studio, på Amanda Bergmans gård. Skiva er produsert av Kirkeng selv, i samarbeid med Nashville-baserte Dominic Billett (Phosphorescent, Andrew Combs, Erin Rae) og Bendik Brænne. Andre og svært habile musikerne som Sander Eriksen Nordahl, Martin Morland, Øyvind Kløve Kjernlie og Torjus Gisnås Nevland har også vært viktige bidragsytere.
Foto: Magnus Jovik (promo)
