Plateanmeldelse: Villskudd – «Ingenting er forgjeves» (album, 2026)
Oslo-baserte Villskudd (med medlemmer fra Hamar-traktene) har akkurat sluppet sitt tredje album, «Ingenting er forgjeves». Der sounden på de to foregående skivene har stått støtt i 60- og 70-tallets storhetstid, kan det virke som om Villskudd denne gangen har plassert minst én fot i det 21. århundret.
Allerede på første låt, «Varden», blir vi servert et lydbilde som tydelig har vokst siden forgjengeren. Lyden er romsligere, har flere lag og har en mer gjennomarbeidet produksjon enn tidligere. Når det er sagt; Låta er fortsatt forankret i sounden vi kjenner fra de to første utgivelsene, med typiske rock-elementer som gitar, tromme, bass, orgel og piano.
Men der tidligere låter nesten kunne høres ut som de var spilt inn for 50–60 år siden, er «Varden» mye mer moderne, finpusset og utstyrt med et velprodusert og godt driv. Et driv som fortsetter på «Tåre bak øret» utstyrt med deilig pianoklimpring, raske gitarriff, rytmiske trommer og en kort, surfete gitarsolo.
At plata til tider har et Dumdum Boys-aktig preg over seg, som på «Vår lille hemmelighet», «Værhane» og «Varden», skyldes nok i stor grad at Dumdums Kjartan Kristiansen har produsert den. Et samarbeid som er noe av det bedre som har skjedd norsk musikk på lenge. For Kristiansen har virkelig sett hva Villskudd er i stand til. Det oppleves som om han har dratt dem litt ut av 60-tallet, gjennom 90-tallet og til slutt plassert dem i en mer moderne tid, noe som lydmessig virkelig kler bandet.
Platas første singel, som ble gitt ut i 2024, fantastiske «Fylla og billetter til månen», er nok den låta som minner mest om Villskudds tidligere musikkunivers. Den har en lettere sound, og en mer ufiltrert vokal. Er du fan av bandets to første plater, er dette låta du bør starte med.
Et av de absolutte høydepunktene, «Mytologier», dukker opp omtrent midtveis, en låt med et mørkere og lett melankolsk lydbilde som kan minne litt om Kevin Morby. Den har også en av platas beste tekstlinjer: «Jeg skal bli avslørt, alle skal avsløres og du holder sigaretten din feil.»
En av bandets største styrker er fortsatt tekstene, som er både skarpe, morsomme, smarte og tidvis underfundige. Tekster bestående av siterbare tekstlinjer som fester seg fra første gjennomlytting for deretter å suge deg inn i resten av historiene. Noe «Vi tar en øl, så lar vi Bonaparte ligge» og «Jakka på kroken med altfor lite penger i, kan ikke akkurat si at jeg lever fredelig», er herlige eksempler på.
Platas nest siste låt, den nydelige og lavmælte balladen «Virvelvind», starter enkelt og bygger seg opp med strykere og store, rolige trommeslag, og kan sånn sett minne litt om The War on Drugs’ musikalske univers.
Lyden av rullings, linoleumsgulv og støvete gater har sakte, men sikkert glidd mer over i samtiden. Selv om undertegnede er en stor fan av både «Alt er annerledes» og «Det kommer til å regne snart», er det både fint og imponerende å fastslå at Villskudd har klart å utvikle lydbildet uten å miste seg selv.
Foto: Stine Moldfjeld (promo)
