Plateanmeldelse: Terje Espenes – «Regn ska falle» (album, 2026)

Terje Espenes, hedersmannen fra Dyrøy kommune i Midt-Troms, følger opp albumet «Bondesønn» (2024) med det vanskelige tredjealbumet, «Regn ska falle». Det er nå Espenes skal bevise at han er mer enn en døgnflue, at han evner å fornye seg, og holde karrieren oppe, uten å gå tom for ideer. 

Espenes ble først kjent som frontmann i americana-bandet Jack Stillwater, som ga ut musikk fram til og med albumet «Dusk» i 2022. I 2021 slapp Espenes albumet «Hopes and Dreams -The Songs of Bruce Springsteen» – en akustisk hyllest til sjefen sjøl, og helt siden det første soloalbumet, «Røtter», kom ut i 2023, har Espenes holdt seg til morsmålet, og dialekten fra hjemplassen nordpå.

De åtte sporene på «Regn ska falle» virker å være valgt ut med møye. Tittellåten setter en nostalgisk standard med sin banjo og trompet, i en slags nordnorsk mexicana, som vi ikke har hørt maken til siden Jørn Hoel. Platas mest tilgjengelige spor er selvfølgelig førstesingelen «På skuldra en gitar», den sitter som en kule. Kjærlighetserklæringa «Så fin du e» faller naturlig inn blant de andre sporene med sitt Brad Paisley-piano og smakfulle perkusjon. 

«Hjerta som brant» oppleves likevel som platas nøkkelspor, med all sin uironiske melankoli. Det originale fingerspillet, trompeten og det nakne teksten har meg helt på knærne her:

/ Alt vi e / skal en gang forsvinne / og alt eg fant /va en sang om hjerta som brant / Der du stod før / der står det ingen / nei, du forsvant / med et hjerte som brant /

Det kommer flere godbiter utover plata også: Sjekk for all del ut «Lovløs mann» eller den storslåtte avslutninga med «Dans med meg». Romantikeren i Espenes skinner gjennom i tekst og musikk.

Arrangementene er lagd i samarbeid med Espenes’ faste følgesvenner Eivind Kløverød, Lars Endrerud og Terje Johannesen. Georg Storhaug har nok en gang stått for den kyndige produksjonen.

«Regn ska falle» er på mange måter en utgivelse skodd over samme lest som den forrige, med den forskjellen at dette er et mørkere og mer personlig album. Espenes vender blikket mer innover, hvor de dagligdagse og nærmeste tingene blir de viktigste, og selv om han vender blikket i en annen retning enn sist, er det fortsatt noe universelt ved tematikken. 

Om prosessen med tredjealbumet sier Terje selv: «Jeg måtte gå dypt i meg selv i arbeidet med Regn ska falle». Det er akkurat sånn det skal være – da rører du ved mange.