Plateanmeldelse: Weird Nightmare – «Hoopla» (album, 2026)
Ikke hørt om Alex Edkins eller hans lett bråkete band METZ fra Toronto, sier du? I såfall er du ikke alene om det. For å leke seg litt ekstra med sine musikalske popfibre ga den samme Edkins i 2022 ut debutskiva til sitt nye band Weird Nightmare. Nok et band du ganske sikkert heller ikke har hørt om. Og nå har Edkins og Weird Nightmare akkurat sluppet oppfølgeren, «Hoopla». Et album fylt med så mange hooks og så mye trøkk og melodisk teft at jeg slukte både agn og snøre allerede etter første gjennomlytting
Med tanke på at Edkins har skrevet alle låtene, produsert, synger, spiller diverse gitarer, piano og korer, er det liten tvil om hvem som er sjefen i Weird Nightmare. Det sagt, Edkins har fått god hjelp på «Hoopla» av blant andre Loel Campell (trommer), Matthew «Roddy» Kuester (bass), Jim Eno (perkusjon) og Julianna Riolino (vokal og koring). Bidragene til sistnevte, som foruten sin solokarriere er kjent for sitt samarbeid med Daniel Romano, er topp, topp klasse. På den Cheap Trick-aktige og særdeles fengende «Might See You There», krydrer hun lydbildet med deilig koring mens hun på den lett janglete og rocka «Bright City Light» på glimrende vis deler vokalen med Edkins.
Fra det særdeles friske åpningssporet, «Headful of Rain», fyker låtene avgårde fra start til slutt. Vi snakker i all hovedsak gitarbaserte låter der en deilig miks av powerpop og new wave dominerer. Om du liker en god miks av artister som The Beatles, Big Star, Cheap Trick, Paul Collins/The Beat, The Knack, Velvet Crush, Joe Jackson, Elvis Costello, Teenage Fanclub, Matthew Sweet og Guided By Voices, kommer du (nesten) garantert til å elske musikken som strømmer ut av «Hoopla».
Foruten de to ovennevnte låtene, setter jeg spesielt stor pris på refrengsterke «Baby Don’t», den Joe Jackson-aktige «Pay No Mind», hvor riffene sitter ekstra løst, og den Beatles-inspirerte «You Should Turn Away», der Edkins synger med hjertet utenpå skjorta. Men, igjen, Edkins eksepsjonelle evne til å hente fram de gode melodiene og røre dem sammen med deilige hooks og koringer, gjør at alle låtene på «Hoopla» fortjener en medalje rundt halsen. Noe medprodusent Jim Eno (Spoon) også fortjener, mannen som sammen med Edkins har laget et kompakt, tight og glassklart lydbilde som kler låtene svært godt.
Foto: Sub Pop (promo)
