Den Norske Opera måtte avlyse lørdagens forestilling av «Romeo og Julie» fordi sceneteppet nektet å adlyde ordre. Det var mange festkledte nordmenn som hadde grunn til å lage en diger scene da de slukøret måtte forlate Bjørvika kun én time etter at ballettforestillingen skulle ha startet fordi teppet aldri gikk opp.

I klassisk norsk operatradisjon ble det skuffelse, men altfor lite skrik og spetakkel. Publikum hadde betalt i dyre dommer, men ble nektet å se Christine Thomassen og Kaloyan Boyadjiev fra Nasjonalballetten tolke Romeo og Julie. De 1.364 publikumerne hadde en gyllen mulighet til å spille på en rekke emosjonelle strenger, men nøyde seg med å akseptere ventevin og pengene tilbake.

Typisk norsk å være kjedelig!

Da var det andre boller for 420 år siden. «The Lord Chamberlain’s Men», ensemblet som William Shakespeare var tilknyttet mesteparten av sin livstid, spilte nemlig en periode på et teater kalt Curtain Theatre.

Navnet hadde teateret fått fra området hvor den lå (Curtain Close). De var nemlig atskillig smartere mot slutten av 1500-tallet og hadde ikke store scenetepper som dekket for utsikten. Romeo og Julie var et av stykkene som ble fremført på Curtain Theatre, til stor ståhei.

Noen år før The Lord Chamberlain’s Men startet Shakespeare-oppsetningene var teateret stengt pga byllepest. Og i perioden ensemblet fremførte Shakespeares dramaer var en av hans dramatikerkollega såpass misfornøyd med tingenes tilstand at han tok saken i sine egne hender. Ben Jonson sørget for at en av skuespillerne kom tapende ut av en pistolduell i et nærliggende område i Hackney.

Det kaller vi i Popklikk handlekraft!

Curtain Theatre er også med i den flotte filmen «Shakespeare in Love» som kapret syv Oscar-statuetter ved utdelingen i 1999. I filmen er teateret redningen for oppføringen av Romeo og Julie, etter at det opprinnelige teateret stenges fordi det har en kvinne i ensemblet (Gwyneth Paltrow).

Forløpet til filmen kunne forresten godt ha skjedd i en helt annen og langt mer svunnen tidsalder:

Manusforfatter Marc Norman fikk ideen til filmen på 80-tallet og kapret oppmerksomheten til filmregissør Edward Zwick. Zwick tente på ideen, men ikke på manuset og leide inn berømte Tom Stoppard for å forbedre det. Julia Roberts sa ja til hovedrollen, men trakk seg seks uker før innspillingen skulle starte. Årsaken var at Daniel Day-Lewis var uinteressert i den mannlige hovedrollen.

Dermed måtte Zwick ut på frierferd blant studioene og fikk til slutt Miramax på kroken. Men de var kun interessert i filmen og frøs i sin store takknemlighet Zwick ut av prosjektet!

Inn på banen kom regissør John Madden og dermed ble det til slutt helaftens spillefilm, med Paltrow og Joseph Fiennes i hovedrollene. Flere plagiatbeskyldninger dukket opp i etterkant, inkludert et søksmål, men ingen greide å sørge for teppefall for den suksessfulle filmen.

I Norge skal det imidlertid kun et teppe til for å stoppe en stakkars forestilling. Vi krever at noen må inn på det. Det er det samme hvem, bare det får konsekvenser og noen betaler for slik utrolig klønethet!