Den 26. september var det 52 år siden Beatles ga ut «Abbey Road» i England (1969).
Tekst: Martin Johannessen
Dette er bandets siste innspilte album, men nest siste utgivelse. Plata kommer alltid høyt opp på lister over tidenes beste album. Og coveret; akkurat så ikonisk som det burde være på bandets siste innspilling.
Innspillingene av det utsatte «Get Back»-albumet (senere gitt ut som «Let It Be») var en katastrofe med krangel og uenigheter.
Paul McCartney foreslo overfor George Martin at Beatles burde komme sammen og lage et nytt album «akkurat som i gamle dager… akkurat som de pleide å gjøre.»
En plate som åpner med «Come Together» og fortsetter med «Something» er alene grunn nok til at den bør finnes i alle platesamlinger.
Side 1 og 2 er ganske forskjellige takket være store egoer hos både Lennon og McCartney. Side 1 består av enkeltlåter, slik Lennon vill ha det. Side 2 består av låter, medleyer som glir over i hverandre, slik McCartney ville ha det. Så ble det ikke helt som i gamle dager likevel.
De to Harrison-låtene, «Something» og «Here Comes the Sun» som åpner side 2, er fantastiske. Selveste Billy Preston spiller hammondorgel på «Something», noe som gir låta det lille ekstra. Bassgangen til McCartney som smyger seg rundt i låta er strålende. Gitaren til Harrison er glimrende.
«Oh! Darling» er spilt inn tidlig på morgen, som du kan høre på skrikinga til McCartney. Lennons «Come Together» åpner plata og ble straks en klassiker. Låta er for det meste skrevet av Lennon, men det var McCartney som senka tempoet og kom med basslinja som bærer låta.
«I Want You (She’s So Heavy)» som avslutter side 1 er en annen glimrende låt. Den er ganske lang (7:47), noe som var uvanlig for Beatles. Dessuten består teksten bare av elleve ord. Og slutten kommer brått og uventet. På tide å snu plata.
Der finner du først «Here Comes the Sun» og så «Because», en Lennon-ballade. Noen hevder at låta er «Måneskinnssonaten» spilt baklengs. Det er bare nesten riktig. John Lennon forteller:
«Yoko was playing Beethoven’s ‘Moonlight Sonata’ on the piano … I said, ‘Can you play those chords backwards?’, and wrote ‘Because’ around them. The lyrics speak for themselves … No imagery, no obscure references.»
Hvis det er lenge siden du har hørt på «Abbey Road» er dette en god anledning til å høre den igjen i dag.
