Plateanmeldelse: Bill Ryder-Jones – «Iechyd Da» (album, 2024)

40 år gamle Bill Ryder-Jones (William Edward Ryder-Jones) fra West Kirby, Merseyside er ingen hvem som helst i britisk rock. De innvidde vil kjenne ham igjen som grunnleggeren av The Coral hvor han var gitarist fra 1996 til 2008. I årene etter det har Ryder-Jones hatt en ikke ubetydelig solokarriere hvor han blant annet har gitt ut sju studioalbum, «Iechyd Da» inkludert. Om Ryder-Jones er av walisisk avstamming er ukjent, men Iechyd Da betyr To Good Health på walisisk, eller bare skål! som vi sier på norsk.

Den nye og som alltid sjølproduserte plata er nydelig krydret og til tider orkestrert med strykere, piano, og synth. Det hele låter litt som en mellomting mellom Belle & Sebastian og Pink Floyd med en dose Neil Hannon, men framfor alt høres Bill Ryder-Jones ut som seg selv.

Ryder-Jones har på ingen måte gått inn i noen 40-årskrise med tanke på låtskrivinga, for på denne skiva har han mye på lager. Om jeg skal plukke noen favoritter fra første halvdel av skiva, må det bli den episke «A Bad Wind Blows In My Heart pt.» og «We Don’t Need Them» med barnekor og hele pakka.  «This Can’t Go On» er mektig som Mercury Revs legendariske «Holes», og ikke så helt ulik heller.

Andre halvdel har også godlåter å by på. Sjekk for eksempel «Nothing To Be Done», «It’s Today Again» eller «Thankfully For Anthony». Plata toner smakfullt ut med instrumentalen «Nos Da» (som betyr god natt).

Klassekampen likte visstnok ikke vokalen til Ryder-Jones, men noen har kanskje sett for mye på The Voice, for her synger han jo så det holder og litt til med akkurat så mye særpreg i stemmen som det kreves. Om jeg skal sette fingeren på noe så må det være at plata er i lengste laget med sine nærmere 50 minutter, en strengere produsent kunne sikkert ha kuttet et spor eller to.

«Iechyd Da» er blitt et album så sjarmerende og gjennomført som man bare kan ønske seg, med en bukett godlåter fra den vestlige delen at England. Derfra har det kommet mye bra.