Avslutter på beste vis

Plateanmeldelse: GospelbeacH – «Wiggle Your Fingers» (album, 2024)

Det California-baserte bandet GospelbeacH har i løpet av 10 år laget musikk som er skreddersydd for opptil flere i Popklikk-redaksjonen. Jada, vi snakker selvfølgelig om et band som lager solfylt countryrock der de gode melodiene alltid får ekstraordinære arbeidsforhold. Bandets udiskutable frontfigur er Brent Rademaker, som også er kjent som en av grunnleggerne av et annet fantastisk countryrock-band, Beachwood Sparks, som kommer med nytt album om ikke lenge. Broren hans, Darren, er sjefen i The Tyde, nok et band Popklikk setter ualminnelig stor pris på. 

«Wiggle Your Fingers er GospelbeacH sitt fjerde og – snufs- siste album. Men kjenner vi Brent Rademaker rett, har han med stor sannsynlighet noe annet på gang. Og da tenker vi ikke nødvendigvis bare på den nye skiva til Beachwood Sparks, som (nesten) garantert kommer til å sitte som ei kule.

På de tre foregående platene har GospelbeacH dreid rundt den samme musikalske aksen som for eksempel Grateful Dead og Tom Petty and The Heartbreakers. Musikk «godt plantet i americanasjangeren med røtter tilbake til 70-tallsrocken, fylt med fint porsjonerte doser steel-gitar, tangenter og syng-med-refrenger», som Popklikk-Espen (den yngre) skrev i sin anmeldelse av bandets forrige, og utrolig gode plate, «Let It Burn».  

Noe de fortsetter med på «Wiggle With Your Fingers», selvom de denne gangen oppleves som en anelse mykere og mer poppete utgave av seg selv, noe som muligens skyldes det luftige og tidvis raffinerte lydbildet. Resultatet har blitt et meget tilgjengelig og melodiøst album krydret med noen flotte og meningsfulle tekster, som for eksempel umåtelig vakre og såre «I’ll Close My Eyes», en låt som sender tankene til Warren Zevon-klassikeren «Keep Me in Your Heart». 

Med tanke på at GospelbeacH har skjenket oss så mye fenomenal musikk, er det en dristig påstand å hevde at svanesangen «Wiggle With Your Fingers», er bandets beste album, men her i Popklikk heller vi faktisk mot det, noe som igjen understreker hvor vellykket denne plata er. 

Platas ni låter flyter avgårde på en bølge av melodiøse vibber støttet opp av et varmt og fyldig lydbilde fylt av store mengder tangenter, el-gitarer, steelgitarer og herlige koringer. Brent Rademaker synger med stor innlevelse bakket opp av en herlig gjeng musikere. Mye av gitararbeidet på plata er rett og slett fremragende. Foruten å ha produsert skiva, bidrar Jon Niemann også på keyboard.

Alle låtene holder høy kvalitet, her er det ingen bølgedaler i sikte, noe som innebærer at det beste er å anbefale hele bønsjen, noe vi også gjør. Men, det blir aldri galt å begynne med den lune og Fleetwood Mac-aktige åpningslåta, «Nothin’ But A Fool», der steelgitaren får mye plass, allerede nevnte «I’ll Close My Eyes», den lettbente Petty-aktige rockeren «Hang Tyme» og platas kanskje beste spor, den pop’ete og svært iørefallende rockeren «The Dropouts (Parts One and Two)». På sistnevte fylles det på med herlig orgel, myke harmonier og tøffe gitarriff.

På sjarmtrollet «Your’re The Only One (Frozen Burrito #2)», tar Rademaker og gjengen seg tid til å leke seg innenfor rammene av klassisk softpop «made in California» sånn cirka 1973. 

Med den lett rørende avsluttningslåta «The End», setter GospelbeacH et verdig punktum på en karriere Popklikk skulle ønske aldri tok slutt. Men, som nevnt ovenfor, er dette trolig også  begynnelsen på nok et fantastisk prosjekt i regi av kvalitetsgarantisten Brent Rademaker.  

 

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1645