Plateanmeldelse: King Hannah – «Big Swimmer» (album, 2024)
Liverpool-duoen King Hannah (Craig Whittle og Hannah Merricker) er ute med sitt andre studioalbum, oppfølgeren til «I’m Not Sorry, I Was Just Being Me» (2022) – et album vi behørig anmeldte her i Popklikk og beskrev som en av årets mest spennende debutanter.
Albumet «Big Swimmer» byr på alt fra tøffe rockelåter, seige ballader og spoken word. Røttene er fortsatt godt plantet i amerikansk blues, folk og sørstatsrock a la Mazzy Star eller Cowboy Junkies, blandet med en dose 90-talls britisk trip hop-estetikk.
Merrickers utrolig tilbakelente og drømmende sangstil er et varemerke for King Hannah, og bidrar sammen med Whittles ypperlige gitararbeid voldsomt til gruppas egenart. Tekstene er fortsatt av den eksistensielle arten, iblandet litt sosialrealisme, som seg hør og bør i den beksvarte enden av americana-skalaen.
Skiva er for øvrig produsert av meritterte Ali Chant (PJ Harvey, Mark Ronson, Perfume Genius, Youth Lagoon, Soccer Mommy, KT Tunstall, Gruff Rhys, M Ward, Aldous Harding og Giant Sand).
Åpningslåta «Big Swimmer» er et must å høre. Det begynner med kun kassegitar og Merrickers nærmest likegyldige stemme, før låten fortsetter som en del 2 med fullt band, gitarsolo a la The War On Drugs og Sharon Van Etten som nærmest umerkbar gjest. Sjekk også steintøffe «New York, Let’s Do Nothing».
I likhet med forgjengeren blir det litt seigt i lengden, men akkurat som ved forrige rendezvous rokker King Hannah ved noe dypt og ekte, i tillegg vokser albumet veldig på den tålmodige lytter.
Beste spor: «Big Swimmer», «New York, Let’s Do Nothing», «Milky Boy (I Love You)», «Lily Pad», den fine duetten «Davey Says» og «This Wasn’t Intentional». Gi skiva noen runder og du sitter igjen med en liten mørk skatt.
Foto: City Slang (promo)
