Hvorvidt dette blir en fremtidig spalte, tilhører fremtiden å bestemme. Det hele begynte med et innfall fra Popklikk-Espen mens han leste den nye biografien til Paul Weller. Som foruten å veie et tonn, er inspirerende lesning for de av oss som liker den velkledde fyren fra Woking svært godt.
Innfallet om å lage en liste bestående av låter fra fortiden som har blitt litt glemt, oppstod da Espen leste om Wellers låt «Into Tomorrow» som selvfølgelig var med på den første lista. Denne gangen var det Stefan Sundström «Babyland» som satte i gang kjedereaksjonen. Og så bare ballet det på seg med låter Espen syntes fortjener å få børstet litt støv av seg og bli skjenket noen godord på veien.
Resultatet er 12 fantastiske, svenske låter som dukket opp i tidsperioden 1976-1998. Noen av dem fikk mye oppmerksomhet da de landet, mens andre stort sett har måttet rusle rundt i periferien. Poenget er at de muligens er blitt litt glemt, og at Popklikk – i nostalgiens tjeneste – ønsker å gi dem litt ekstra oppmerksomhet. Fordi de fortjener det! Verre er det ikke. God lesing og lytting! Spilleliste nederst i saken.
Olle Ljungström: «Hjärta, lust og smärta» (1995)
En usedvanlig vakker og svært melodiøs låt puttet inn i et himmelsk lydbilde fylt med kassegitarer og strykere. En kjærlighetssang for dåren som meg. Olle Ljungström var/er et musikalsk fyrtårn som forlot så altfor tidlig. Om du ikke har sjekket ut katalogen hans, er der bare å komme i gang.
Popsicle: «Not Forever» (1996)
Popsicle var utrolig populære i Sverige i en relativt kort periode på 90-tallet, da de tryllet fram fire glimrende langspillere der indiepop og powerpop møtes på aller beste vis. «Not Forever» er bare en av svært mange knallsterke låter fra gjengen som slapp sitt siste album i 1999.
Persson Pack: «Då är det inte jag» (1995)
En nærmest perfekt låt som rusler av gårde velsignet med en tekst som er både litt trist, underfundig og en smule morsom. Så gjengen live på Cruise Café for sånn cirka hundre år siden – vi snakker fyrverkeri, latter og sabla bra musikk i en og samma pakka. Dæven, for et band!
Stefan Sundström: «Babyland» (1997)
Steffe Sundström oppholder seg både i Stones- og babyland. En utrolig tøff og melodisterk rocker utstyrt med en gnistrende god tekst bare Sundström er i stand til å skrive. Sabina er selvfølgelig med.
Wannadies: «You And Me Song» (1994)
En låt som begynner i et rolig og behagelig tempo før den eksploderer i et refreng som nesten hele verden har hørt. Laget av en gjeng fra Skellefteå, Sverige. Alt er mulig, ingenting er umulig.
Lars Winnerbäck: «Solen i ögonen» (1998)
Første gang jeg så Winnerbäck satt han på en barstol på Gamla i Oslo med langt hår og kassegitar mens han fremføre låter som oppvarmer for Stefan Sundström. Skal ikke se bort fra at han fremførte denne perlen. Resten er historie.
Eva Dahlgren: «Jorden är ett litet rom» (1995)
En personlig tekst som rører ved både det ene og det andre. Dahlgren på sitt aller beste både med tanke på tekst, melodi og lydbilde. Kombinasjonen av piano og strykere kler låta inn på perfekt vis.
Magnus Uggla: «Balladen om 70-tallets största rockband» (1976)
Utvilsomt en av Ugglas beste låter. Handler visstnok om en Mott The Hoople-konsert i 1971 på Kåren i Stockholm som Uggla satte ekstremt stor pris på.
Wilmer X: «Hvem får nu se alla tårer» (1991
En av Wilmer X sterkeste kjærlighetssanger med en trist slutt fylt med mange tårer. Et herlig refreng og en utsøkt produksjon fylt med strykere, munnspill og mye patos. «Hvem er jag nu, hur kunne du?» Trist, tristere, tristest.
Eldkvarn: «En regnmetares sånn» (1989)
En av Eldkvarns vakreste låter? Vanskelig å si med tanke på at Plura utvilsomt er en av tidenes beste svenske låtskrivere. En tekst for evigheten, nydelig arrangert med piano, strykere og diverse strengeinstrumenter.
Ebba Grön: «Flyktsoda» (1982)
Hentet fra Ebbas siste album, og en av bandets feteste låter. Om du tror at sangen handler den alkoholfrie drikke Fruktsoda tar du nok feil. Men, hva vet vel jeg. Jeg sier som Jokke Thåström: «Flyktsoda, ta mej i land, sätt mej i brand, ibland, ibland, ibland».
Jacob Hellman: «Hon har ett sätt» (1989)
Hentet fra en av de mestselgende svenske pop-platene fra 80-tallet, Jacob Hellmans debutalbum, som han ikke fulgte opp før i 2021. En spretten og svært iørefallende låt som fremdeles sitter som et skudd.
Kajsa & Malena: «Vi kan göra det igjen» (1986)
Kajsa Grytt og Malena Jönsson (begge med fortid i Tant Strul), slapp denne lett heftige rockelåten i 1986. Deilig pianoinngang av Malena og nydelig sang av Kajsa. Trekkspill og en helt vanvittig sterkt gitarsolo.
Ulf Lundell: «Naken nerför gatan» (1988)
Så enkelt, så vakkert og så sabla fint. Uffe har laget så mange låter om det å være menneske på godt og vondt, og dette er en hans beste. Teksten er underbar og fylt til randen med varme og realisme. Sukk.
Wille Crafoord: «Samma typ av annorlunda saker» (1997)
Lekent, aj så lekent av Crafoord som kliner til med en fullblods og jazzete storbandslåt. En smart tekst med glimt i øyet. Passer stort sett til alle anledninger; låt å komme i godt humør av.
