Historisk sett har Popklikk konsentrert seg om anmeldelser av album. Noe vi kommer til å fortsette med. Men, fordi vi mottar så mye ny musikk i mailboksen, føler vi at det også er på sin plass å anmelde noen ferske enkeltlåter/singler.   

Spalten «Popklikk: Ferske spor», er en blanding av korte låtanmeldelser og spalten «Best akkurat nå» (som nå er pensjonert). Sagt med andre ord: Heretter kan du lese kortanmeldelser av nye låter samtidig som du boltre deg i en velfylt spilleliste bestående av det Popklikk mener er de beste nye låtene akkurat nå (spillelista finner du alltid nederst i saken).

Jarle Skavhellen: «A Certain Lack of Eloquence»

Jarle Skavhellen solo er synonymt med indie/folk/americana. Karakteristisk nok får vi også denne gangen melodiøs gitar og myk vokal i akkurat passe doser. Låten er hentet fra det fine albumet «Ruminator» som beklageligvis gikk oss hus forbi i januar, men som vi hører på i skrivende stund. Popklikk var også begeistret for Skavhellens forrige album, «Monochrome Sunset» (2022), og som vi anmeldte den gang. Jeg er kjempefan av akkurat denne låten. «A Certain Lack of Eloquence» må være det fineste og mest stemningsfulle stykket musikk Skavhellen har skrevet til nå. (Jon Erik Eriksen)

U2: «Song Of The Future»

U2 gir lyd ifra seg for første gang siden 2017. Det er selvfølgelig en nyhet i seg selv, selv om denne EP-en ikke er en forsmak på det kommende annonserte albumet, men heller en reaksjon på det skremmende nyhetsbildet for tida. Hensikten er den samme som med Springsteens «Streets Of Minneapolis», uten sammenlikning for øvrig. Vi har tidligere søkt med lupe etter U2s relevans i dagens musikalske landskap, men på denne EP-en synes jeg de treffer tidens tann bedre enn på lenge, i hvert fall på et spor som «Song Of The Future» som handler om den 16 år gamle iranske demonstranten Sarina Esmailzadeh som ble drept av sikkerhetsstyrker i hjemlandet da hun kjempet for kvinners rettigheter under en demonstrasjon i 2022. (JEE)

Jeff Tweedy: «Love Takes Miles»

Jeff Tweedys versjon av Cameron Winters (Geese) «Love Takes Miles» er både hjertevarm, nydelig og ganske annerledes enn originalen (som også er svært god). Tweedy synger så sårt og med så stor innlevelse at man ikke kan unngå å bli ganske så rørt. Om Popklikk har forstått det rett, er dette en hyllest til kona Susie i anledning Valentinsdagen. Selv sier han følgende om låta: «It seems very true to me about how love kind of actually works. I think you can feel the immediate feeling of love over and over and over again. But the real love takes a lot of miles, a lot of time. That’s the kind of love that makes ground harder under your feet and colors stronger. It’s just not the same thing as puppy love.» Kan kun høres på Substack, så den er dessverre ikke med på spillelista. (Espen A. Amundsen)

Juni Habel: «Stand So Still»

Noen ganger er sakte gange det eneste rette. Noe «Stand So Still» er et perfekt eksempel på. En skikkelig deilig ruslelåt der nyansene trer fram om man tar tiden til hjelp. Habel synger nydelig, samtidig som musikken hun skaper sender tankene til britiske folkartisten som satte sitt preg på 70-tallet. Yndig er er ord jeg sjelden bruker, men akkurat i dette tilfelle føles det helt på sin plass i mitt forsøk på å beskrive det som treffer meg. Og når noe er yndig følger det gjerne også at det er vakkert. Konklusjon: Nydelig, yndige og vakkert. (EAA)

Triptides: «Another Age»

An, aj, aj, som skapt for Popklikk, dette. LA-bandet Triptides’ nye singel, Another Age», høres ut som en salig miks av Beachwood Sparks, Electric Light Orchestra og Wilco. Vi snakker lett kosmisk americana tilsatt elementer av pop og syre. «Another Age» er sånn cirka akkurat like fin som den første singelen, «How I Feel Today». Det er bare å glede seg til mer musikk fra denne herlige gjengen. (EAA)

My New Band Believe: «Numerogoly» 

En liten hissigpropp av en låt der det roes ned innimellom. Ganske spinnville greier, med et lydbilde fylt til randen med energiske kassegitarer, saksofoner, trombone, trekkspill, perkusjon og ganske mye mer. Cameron Picton, med fortid fra black midi, synger med både stil og finesse. Høres ut som noe 10cc og Vampire Weekend kunne snekra sammen samtidig som de måtte rekke trikken. Eklektisk? Både ja og nei, mest av alt stilig og ganske så gøy og underholdende. «Numerology» er bandets andre singel. Debutskiva slippes 10. april. (EAA)