Historisk sett har Popklikk konsentrert seg om anmeldelser av album. Noe vi kommer til å fortsette med. Men, fordi vi mottar så mye ny musikk i mailboksen, føler vi at det også er på sin plass å anmelde noen ferske enkeltlåter/singler.   

Spalten «Popklikk: Ferske spor», er en blanding av korte låtanmeldelser og spalten «Best akkurat nå» (som nå er pensjonert). Sagt med andre ord: Heretter kan du lese kortanmeldelser av nye låter samtidig som du kan boltre deg i en velfylt spilleliste bestående av det Popklikk mener er de beste nye låtene akkurat nå (spillelista finner du alltid nederst i saken).

Unnveig Aas: «Fool’s Gold»

For noen måneder siden slapp Unnveig Aas den fine EP-en «Amused By A Muse». Sist uke kom «Fool’s Gold», som er første singel fra den kommende EP-en «Salt Water Blues» som ventes i september. Låten er en ballade kledd i akustiske gitarer (Roger Græsberg og Øyvind Røsrud), synth (Øyvind Røsrud) og pedal steel (Krister Skadsdammen). I tillegg til Unnveig Aas’ trygge og habile stemme, så klart. Tematisk handler det om enkle ting som tidsbruk i hverdagslivet, skrivesperre og om å være hjemme med katter, og rydde opp etter barna, men synth-/pedal steel-temaet løfter virkelig låten til de høyder den har fortjent. (Jon Erik Eriksen)

Paul McCartney: «The Days We Left Behind»

En nostalgisk låt med en fin tekst om fortiden, om i Dungeon Lane, en gata McCartney vokste opp i,  og at forandringer skjer på veien gjennom er langt liv. McCartney synger lavmælt og fint, kun akkompagnert av kassegitarer, piano og hviskende koring. Selv beskriver McCartney låta som en «minnesang om seg selv»: Dungeon Lane is near there. I used to live in a place called Speke which is quite working class. We didn’t have much at all but it didn’t matter because all the people were great and you didn’t notice you didn’t have».83 år gamle McCartney slipper sitt nye album «The Boys of Dungeon Lane» den 29. mai. (Kilde: The Hollywood Reporter). (Espen A. Amundsen)

The Northern Belle: «There’s a Party Tonight»

En herlig uptempo poplåt godt planta i countrymusikken. Bra beat og framdrift, er det og også. Fordi alle bandmedlemmene har mange jern i ilden, har vokalist og låtskriver Stine Andreassen fått frie tøyler i studio der hun blant annet har fått hjelp av gjengen i Death By Unga Bunga og Hajks Preben Sælid Andersen. Foruten Andreassen bidrar også Bjørnar Ekse Brandseth, Preben Sælid Andersen, Øyvind Blomstrøm, Tor Egil Kreken og Henrik Lødøen. Piano, synth, congo og diverse gitarer kler opp lydbildet på fint vis. Popklikk gleder seg til fortsettelsen! (EAA)

Sweden: «End Of Me»

Sweden fra Norge lager alltid powerpop av beste sort, noe som også er tilfelle på deres første låt siden 2018, «End Of Me». Endelig tilbake, med andre ord. Gitarøs, synth, trommer, bass, koringer og en fengende melodi blir aldri feil. Låta drives framover i et herlig tempo som holder hele låta ut. Vi snakker store og deilige doser med power & fuzz. Her er det ikke tid stoppe opp å tenke seg om. Og godt er det. Popklikk vil ha mer! Mye mer! (EAA)

Trashcan Sinatras: «Bad Husband»

Bandet med en av tidens kuleste navn, skotske Trashcan Sinatras, slipper sitt sjuende album «Ever The Optimist» i den 31. juli.  Men allerede nå kan du høre den platas andre singelelen, «Bad Husband», en fengende og svært sofistikert britisk indielåt som sender tankene til Roddy Frame og hans Aztec Camera. Søsknene Frank og Eddi Reader og Tracyanne Campell (Camera Obscura) fyller låta med vakker vokal pakket inn i et lekkert lydbilde der el-gitarene dominerer på utsøkt vis. (EAA)

Brenda Wedl: «Six O’Clock News»

På sin nye singel, «Six O’Clock News» har Brenda Wedl, født i Minneapoplis nå bosatt i Nashville, fått med seg stjernelaget Katie Crutchfield aka Waxahatchee (vokal) og Brad Cook (bass og produsent). Måten hun og Crutchfield bytter på og synge, og ikke måten de synger sammen på, er både prikkfritt, midt i blinken og dæven døtte. En nydelig låt, men en flott tekst, skrevet av Kathleen Edwards allerede i 2003. Wedl versjon skiller seg ikke så mye, begge versjonen er gnistrende gode. Colin Croom bruk av pedalsteel, keyboard og dobro løfter låta minst et par hakk.